Close
Faqja 10 prej 65 FillimFillim ... 891011122060 ... FunditFundit
Duke shfaqur rezultatin 91 deri 100 prej 646
  1. #91
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Mendonit se Shqiptaret jane pergjegjes per cdo vjedhje automobili ne Europe ?
    Ja ketu nje lajm nga BBC rreth krimit institucional Grek.


    Greece accused of illegal car seizures


    Greece stands accused of victimising drivers of foreign-registered cars - hitting them with huge fines and confiscating their vehicles for no reason.
    ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
    Parliament notes that a very substantial number of vehicles has been seized, confiscated and sold at auction, which it considers... to be contrary to the right of property and freedom of movement
    European Parliament resolution

    Report by Michael Cashman MEP
    ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

    That is the essence of a resolution adopted in February by the European Parliament, on the basis of petitions by citizens of several EU countries.
    Until recently, the drivers were frequently charged with smuggling, and some have even spent time in police cells.
    "I don't want to start describing the conditions. There were mice, no clean beds, no water, no nothing," one UK-based Greek businessman, Nikos Koutrouvelis, told the BBC News website.
    "The film Midnight Express is a mild version of what we are going through."

    'Smuggling'

    Greek officials confiscated two Porsche sports cars from Mr Koutrouvelis, in 1995 and 1997, and fined him one-million-euros (£680,000).
    London accountant Keith Salter, meanwhile, escaped with his ageing Daihatsu, but an eight-year legal battle against a 40,000-euro fine has cost him £20,000.
    They are not alone. Greek lawyer Theodoros Asprogerakas-Grivas estimates that confiscations are currently running at the rate of about one per week, and that 2,000 vehicles have been seized since 1993.
    Though some of those prosecuted have been car traders, many have been private citizens visiting Greece on holiday or on business.
    The Greek government says that all are guilty of trying to evade paying registration tax on their vehicles.
    But the European Parliament says that in the 25 cases it has studied the drivers were innocent and Greece was guilty of failing to apply European law.
    The European Commission takes the same view, and launched proceedings against the country at the European Court of Justice in 2004.

    Greek residents?

    The law in question is directive 83/182 of 1983, which says that a person resident in one EU country can keep a car for up to six months in another EU country before having to pay that country's car taxes.
    One of the problems seems to be that the Greek authorities think it is possible for someone to live abroad, and yet to be defined as a "resident" of Greece - and residents are obliged to pay Greek registration and road tax.
    Take the case of Petros Papadopoulos, a Greek living in Germany, who fell foul of customs on a visit to Greece in 2000.
    According to his petition to the European Parliament, he showed officials a German residence permit, a ferry ticket showing he had arrived in Greece less than six months earlier, a document from the city authorities of Ingolstadt confirming that he had lived there since 1994 and a German driving licence dated 1995.
    But this was not enough. Officials said he was a Greek resident, confiscated the car, and fined him 68,500 euros for not registering it.
    For good measure, he has also been fined for not paying Greek road tax between June 1995 and February 2002.
    The Parliament's resolution says all those who have filed petitions asking for MEPs' support "were able to give proof of their place of normal residence by appropriate means".

    Good faith

    Both the Commission and the Parliament also say the Greek fines are out of proportion to the scale of the alleged offence and fail to take account of the "offender's" good faith.

    ------------------------------------------------------------------------------------------------
    If you tell people what you are doing, how can you be a smuggler?
    Keith Salter
    ------------------------------------------------------------------------------------------------

    The good faith of another Greek citizen living and working in Germany in the 1990s, Nikolaos Adamopoulos, would appear to have been accepted by a criminal court in 2001, which cleared him of smuggling and ordered that his car should be returned.
    Unfortunately, customs had already auctioned the elderly Mercedes. And even today officials are demanding payment of a 300,000-euro fine for tax evasion.
    Keith Salter can also provide strong evidence of good faith - he independently approached Greek Customs to check he could use a UK-registered car on occasional trips to a Greek island.
    "They gave me a paper to say it was all right," he says.
    "If you tell people what you are doing, how can you be a smuggler?"

    Compensation?

    Greece has not charged people with smuggling in such cases since a new law came into force in 2002.
    An even newer bill, introduced to the Greek parliament in December, promises to limit fines to a maximum of 10,000 euros and would allow confiscation only in extreme cases.

    ------------------------------------------------------------------------------------------------
    One Greek lawyer advises anyone travelling to Greece by road to keep proof of the date they entered the country in the car at all times
    ------------------------------------------------------------------------------------------------
    It would also offer people in trouble under the old law the chance to pay a much reduced fine - as long as they admitted their guilt and dropped any claim for compensation.
    The European Parliament resolution implicitly rejects this solution, stating that the petitioners "have a right to be properly compensated, bearing in mind the prejudice caused to their livelihood and good character".
    The drivers most at risk of prosecution are Greek citizens living abroad, and non-Greeks who either travel frequently to Greece by car, or marry a Greek resident.
    But one Greek lawyer advises anyone travelling to Greece by road to keep proof of the date they entered the country in the car at all times.
    This may be enough to prevent prosecution, though there appears to be no guarantee.
    Keith Salter now takes no risks and uses a hired car.

    Bishop's limo

    What happens to the cars after they are confiscated is, in Nikos Koutrouvelis' words, "a question".
    Most are auctioned, but customs can also give them away to other branches of the state.
    Christos Rinis, a businessman who had four Mercedes cars taken from him in the 1990s, regularly saw two of them in the town of Komotini, north-eastern Greece.
    One, he says, was used by Greek border guards on the look-out for illegal migrants. The other was used for some years as a bishop's official limousine.
    Mr Rinis says he kept a set of remote control keys, and was able to lock and unlock the doors as the cleric and his chauffeur glided past.


    ***Stephen Mulvey (BBC), 06/03/2006
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

  2. #92
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Rreth ndryshimit te teksteve. Greqia kerkon qe Shqiperia te shkruaj historine qe do u diktohet.



    KUJTESE HISTORIKE APO AMNEZI E PERDHUNSHME.NGA QEMAL VELIJA
    Disa muaj me pare u duk se plasi nje skandal qe nuk duhet te harrohej aq shpejt, per nje lloj marreveshjeje shqiptaro greke per rishikimin e teksteve te historise. Ndersa tashme eshte mveshur me nje terr informativ puna e njefare komisioni dypalesh shqiptaro grek qe do te shtremberonte tekstet shkollore ne lenden e historise ne permbushje te asaj marreveshjeje.
    Ne ate kohe, ne te vertete, pati disa prononcime gjynahqare nga historiane dhe intelektuale te tjere, te cilet qortonin por nuk kishin force te protestonin fuqishem ndaj ketij diversioni qe behet ne kujtesen e brezave te ardhshem te shoqerise shqiptare.
    Nderkohe qe politika, si gjithhere e papergjegjshme dhe inerte ndaj interesave dhe aspiratave kombetare, mbeti krejtesisht e painteresuar dhe shperfillese ndaj ketij procesi te “shplarjes se trurit” qe do te veproje mbi shqiptaret. E pra, kjo nuk ishte ceshtje historianesh por ceshtje e politikes, por dhe ndryshimet e tashme ne qeverisje nuk duket se po sjellin ndonje risi ne kete drejtim.
    Ende eshte nje ceshtje “e tejkaluar” dhe nuk eshte pare qe ekipi i ri i zotit Pollo te prononcohet, ta demaskoje apo ta riperforcoje kete proces te dhimbshem qe masakron kujtesen historike te shqptareve. Asnje njoftim nuk jepet edhe sot se deri ku ka shkuar puna rrenimtare e ketij komisioni dhe cfare rezultatesh ka dhen` deri me tash.
    Natyrisht, heshtja fajesuese e politikes (e asaj pjese qe nuk eshte protagoniste e drejtperdrejte ne kete proces dhe marreveshje te turpshme me greket), indiferentizmi i qellimte i mediave dhe strukturave te tjera te shoqerise, solli deri ne kete stad, pra konkretizimin e ketij procesi qe ka nisur prej vitesh.
    Per te qene me te qarte, duhet thene se marreveshja me greket (apo nenshtrimi ndaj tyre) per masakren mbi tekstet shkollore te historise ka disa vite qe eshte nenshkruar.
    Eshte ish kryeministri Ilir Meta qe firmosi dicka te tille me homologun e tij Simitis, e me pas u realizuan takime te zyrtareve ballkanike te arsim shkences ne kete hulli, me protagonist ish ministrin e arsimit Luan Memushi. Fasada propagandistike e ketyre takimeve eshte pasqyruar neper mediat shqiptare duke u veshur me retoriken e “integrimit dhe bashkepunimit ballkanik” dhe eshte arsyetuar me argumentin infantil te “pastrimit nga elementet qe favorizojne urrejtjen mes popujve ballkanike”.
    Nderkohe, ky operacion gjymtues ne te vertete iu kerkohet vetem shqiptareve ne RPSH, ne R. Kosoves dhe ne Maqedoni. Madje kane qene ministrat Memushi, Pollozhani e Osmani qe jane takuar vecan per te koordinuar mbi kete proces, duke rene dakort per nje krim te ardhshem mbi kujtesen historike te shqiptareve si komb. Thame qe gjithcka eshte veshur me retorikat integruese dhe bashkepunuese, dhe e tille eshte percjelle me pas edhe nga mediat, pa asnje perpjekje per t’i hequr lustren dhe per te pare me ne thellesi te objektit.
    Duket se shqiptaret qenkan te denuar te mesojne apo interpretojne historine e tyre sipas orekseve te te tjereve, orekse qe permbushen me zell e perkujdes nga ordinanacat e tyre ne politiken shqiptare. Njelloj si para vitit 1948 kur shqiptaret duhet ta shihnin historine e tyre ne kuader te miqesise me jugosllavet, si para vitit 1960 te miqesise me sovjetiket, si para vitit 1980 te miqesise me kinezet, edhe sot duhet te lexojne e mesojne historine e tyre vetem ne aspektet qe ofron “miqesia dhe bashkepunimi ballkanik”, e me ngushte “miqesia dhe bashkepunimi shqiptaro grek”.
    Ende nuk dihet nese ky proces i turpshem do te shtrihet edhe me tej, jashte procesit mesimor, apo nese do te sanksionohen edhe ndeshkime ligjore, ashtu si ne “kohe te jugosllaveve, sovjetikeve apo kinezeve”, per ata shqiptare qe do te guxojne te ngrene zerin historik kunder “miqve dhe vellezerve ballkanike, apo ekskluzivisht, kolonizatoreve greke”. Ne te vertete, shenjat e ketij ndeshkimi jane dhene nepermjet bojkotimit te atyre qe thone te verteten ne lidhje me historine dhe mesimet qe duhen nxjerre prej saj per te hartuar politikat kundrejt ballkanikeve armiqesore te shqiptareve. Te shohim me vone si do te procedohet ndaj “armiqve” te perqafimit asfiksues te ballkanikeve.
    Retushimi i historise sipas vullnetit te te tjereve, dhe institucionalizimi zyrtar i kesaj, do te thote te ngrihet mashtrimi ne sistem, dhe me pikellim duhet kujtuar nje shprehje e nje shtetari te viteve ’30 qe e cilesonte liberal demokracine si nje “fasade pa ndertese”.
    Dhe realisht shqiptareve, nen emrin e kesaj liberal demokracie, po iu serviret nje sistem i tille (pra, sistem mashtrimi, padrejtesie, shitjeje te interesave, humbje te vetedijes dhe interesit kombetar) nga politika dhe intelektualizmi zyrtar, apo edhe nga sugjerimet e keshillat e te huajve qe uhtrojne ndikim apo kontroll te konsiderueshem mbi to.
    Nese historia mesohet e genjeshtert dhe ne funksion te politikave te tilla te dites, nuk e di se per cfare sherben kjo lloj historie, dhe a duhet quajtur e tille, nderkohe kur nuk eshte tjeter vecse nje demagogji dhe propagande e lustert me rrefime te rreme, nje medikament i mbrapshte dhe i demshem per te zene ne kapsllek mendjet dhe ndjenjat e shqiptareve, mendesine dhe botekuptimin e tyre, psikozen dhe njohjen e vetes, edhe keshtu mjaft te turbulluara deri me tash.
    Me duhet te kujtoj efektet e ketyre “mirekuptimeve” nga ana e hartuesve te teksteve te tashme te historise, qe kane shkuar deri ne karagjozllek. Mjafton te permendim se ne nje nga tekstet e historise per ciklin tetevjecar, te orientuar sipas “mesimeve te politikave ballkanike”, shkruhet se Petro Nini Luarasin e “kane vrare tradhetaret turkoshake”, duke ikur prej faktit se ai eshte helmuar dhe anatemuar prej grekeve, me sakte prej kishes greke.
    Nderkohe termi “tradhetare turkoshake” flet per nje orientim tjeter qellimkeq te hartuesve dhe perpunuesve te mashtrimeve te tilla. Ketu largohet urrejtja dhe insinuata karshi grekeve dhe ngjallet nje e tille per shqiptaret tradhetare (po tradhetare per ke, pasi keta nuk ekzistojne te pavarur nga nje pale tjeter e huaj?!, apo ne kete rast luhet me mekanizmin e ngjalljes se urrejtjes midis shqiptareve muslimane dhe atyre ortodokse?!).
    Ne kete menyre i iket objektit te vertete te veprimit te tyre historik, qe jane interesat greke, politikat agresive greke kunder arsimit dhe gjuhes shqipe, perkunder perpjekjeve per afirmim te elementeve kombetare shqiptare. Menyrat e shtremberimit, keqinterpretimit dhe mashtrimit ne tekstet historike, ne te vertete meritojne nje trajtim me te gjere dhe te detajuar, por po mjaftohemi me kete shembull per ta lene te hapur mundesine qe te merremi gjeresisht ne te ardhmen.
    Realisht historia e shqiptareve ne Gadishullin e tyre, nuk mund te kete kuptim:
    nese nuk pasqyrohen kundershtite e interesave mes paleve ballkanike, perplasjet e renda politike, diplomatike, ushtarake, lufterat per territore, per gjuhe, per pervehtesime popullsie nepermjet asimilimit, manipulim fetar, etj;
    nese nuk rrefehen ngjarjet dhe protagonistet e seciles pale qe kane cuar ne kete realitet historik te percudnuar ne te cilin jane konturuar faktoret ballkanike (popujt, shtetet, resurset e tyre). Dhe ne kete kontekst, natyrisht qe kane vepruar ne menyre dominante vete ballkanasit (pa perjashtuar faktoret e tjere me ndikim te drejtperdrejte apo te terthorte, qe jane politikat europiane apo me tej globale), te cilet japin dhe lenden per shkrimin e historise.
    Dhe nuk e di se c’mund ti ngelet asaj historie nese e trajtojme ne kuader te aspekteve te miqesise koniukturale dhe jo te vertetesise.Per te realizuar kete aksion te turpshem qe kane marre persiper ne menyre mercenare zyrtaret shqiptare te politikes apo arsim shkences, i bie qe:
    te mos flitet me ne historine shqiptare per pervehtesimin e dhunshem te hapesirave jetike shqiptare nga ana e fqinjeve sllave e greke (apo mos do te trajtohen si marrje nen kujdes e ketyre hapesirave ne mirekuptim me vete shqiptaret?!);
    te mos flitet me per luftera agresore, pra per “grekun e pre, te dyte apo te trete” sic kujtohet ne popull;
    te mos flitet me per masakrat e pashembullta mbi popullsite civile, per spastrimet masive etnike, per shpernguljet e dhunshme masive jashte Ballkanit (apo mos do te trajtohen si shenja te dashurise dhe bashkepunimit integrues ballkanik me synim zhdukjen e shqiptareve si komb e si shtet?!);
    te mos flitet me per politikat serbizuese e helenizuese qe kane vepruar intensivisht gjate gjithe kohes e deri ne ditet tona (apo mos do te trajtohen si perpjekje te fqinjeve per qyteterimin e shqiptareve barbare?!),
    te mos flitet.... por per cfare dreqin do te flitet ne tekstet e historise shqiptare, nese jo per keto? Mos valle do te pasqyrohen vetem inkursionet e mongoleve ne shekujt e shkuar, apo aktet pirateske te afrikano verioreve ne brigjet shqiptare, apo vetem per ato momente kur prej syleshesise se shqiptareve ka pasur kohe te bashkeveprimit ballkanik ne kurriz te vete interesave shqiptare?
    Pasi ne kete fryme retushimi radikal qe synohet, edhe per ngjarjet qe kane si protagoniste jashteballkaniket italiane, gjermane, franceze, etj, nuk mund te flitet realisht, por duke u kujdesur te hiqen “insinuatat” apo resentimentet negative e urrejtje ndjellese, meqe politika eshte e orientuar drejt integrimit europian mbas atij ballkanik! Apo europianet e tjere mund ti shajme, mund te ngjallim urrejtjen per veprimet e tyre, ndersa greket dhe serbet ballkanike jo?
    Sepse nuk eshte vene re te behet kujdes kur flitet per pushtimet e Shqiperise nga italianet, gjermanet, por vetem kur permenden ballkaniket qe kane gllaberuar pjeset me te majme shqiptare. Atehere, konkluzioni eshte mjaft i qarte, pavaresisht se i dhimbshem e i mjerueshem.
    Zyrtaret e politikanet shqiptare, apo metej intelektualet zyrtare qe jane ne kete vorbull, po punojne vetem ne drejtim te interesave te ballkanikeve te tjere dhe jo per ate qe reklamohet si “bashkepunim e integrim ballkanik”.
    Pra, jane kthyer ne instrumente te politikave te Athines e metej, per te deformuar mendjet dhe kujtesen e shqiptareve, per ti kthyer ata ne inerte ndaj vlerave te tyre, ndaj trashegimise se tyre, ndaj interesave te tyre, qe ne te vertete jane ne kundershti me interesat greke dhe serbe, per hir te se vertetes.
    Kjo lloj pershtatje e trajtimit dhe interpretimit te historise per shqiptaret me politikat qe zhvillohen sot ne Gadishull, per te amortizuar cdo lloj prirjeje te shqiptareve drejt fateve te tyre historike kombetare, nuk ka synim tjeter vec “shpelarjes se trurit” te tyre per te qene te pafuqishem ne artikulimin dhe realizimin e aspirates se tyre te jetesishme.
    Historia eshte ajo qe eshte, me disfatat dhe sukseset qe mbart, me ngjarjet, lufterat, perpjekjet, kundershtite mes protagonisteve te saj.
    Dhe i vetmi interpretim i qendrueshem dhe funksional duhet te jete ai qe aplikon pervec vertetesise edhe interesin kombetar. Pra, interpretimi ne fokus te asaj qe i ka sjelle ngjarja, koha, protagonizmi, ngjizjes dhe prosperitetit te kombit perkates per te cilin shkruhet historia.
    Perndryshe ajo kthehet ne nje vegel qorre dhe agresive e politikave te mbrapshta, me orientim ideologjik apo me tej antishqiptar. Ky diversion qe behet mbi kujtesen e shqiptareve duhet denoncuar me te gjitha mjetet dhe forcat per te mos u kthyer me pas ne nje realitet fatkeq per vete shqiptaret.
    ***Koha Jonė, 08/03/2006
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

  3. #93
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Bashkepunimi Shqiptaro-Grek nga ana tjeter lulezon, edhe pse Katherimini ne cdo artikull rreth Epirit, e quan dhe vazhdon ta quaj toke greke.


    Gazeta greke “Kathimerini”, qė sot nė Shqipėri
    Gazeta greke “Kathimerini” do tė qarkullojė, duke filluar qė sot nė Shqipėri. Kėtė njoftoi dje me anė tė njė deklarate pėr mediat ambasada greke nė Shqipėri. Lexuesit e interesuar do tė mund ta gjejnė kėtė gazetė nė tė gjitha pikat e shpėrndarjes sė shtypit tė huaj nė Tiranė. Gazeta “Kathimerini” do tė qarkullojė ēdo ditė nė tregun e shtypit dhe do tė mbėrrijė nė vendin tonė pėrmes linjave ajrore tė Olimpikut. Kėshtu nė ditėn e hėnė, e mėrkurė dhe tė premte gazeta do tė jetė nė kryeqytet herėt nė mėngjes, ndėrsa ditėt e tjera tė javės do tė jetė pasdite. Ēmimi i saj do tė jetė dyqind lekė gjatė javės, ndėrsa nė fundjavė gazeta do tė shitet 350 lekė.
    ***Panorama, 08/03/2006
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

  4. #94
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Arbėr Xhaferri analizon situatėn: I zhgėnjyer nga kriza nė Tiranė

    Xhaferri: S’mund ta besoj sjelljen ndaj AMBO-s

    ---Shkolla greke e Himarės: Pezullim sovraniteti


    Intelektuali dhe politikani i shquar Arbėr Xhaferri nuk ka dyshime. Sipas tij, vendimi i qeverisė shqiptare pėr tė spostuar gjurmėn e Naftėsjellėsit Trans-Ballkanik AMBO, pėrbėn njė nga ato lėvizje qė “pjellin kriza politike dhe sigurie nė tė gjithė botėn”. Nė njė intervistė pėr Gazeta Shqiptare, Arbėr Xhaferri, duke komentuar ngjarjet mė tė fundit tė hapėsirės shqiptare, thotė se nuk mund ta besojė qė qeveria shqiptare tė ndėrmarrė veprime tė tilla. Kurse duke analizuar hapjen e shkollės greke nė Himarė, ai shprehet se ky veprim pėrbėn “njė pezullim arrogant tė sovranitetit tė Shqipėrisė”, duke u fokusuar jo aq tek akti i themelimit te shkollės sesa tek sjellja e palės greke “si tė ishte nė oborrin e shtėpisė sė vet”.

    Zoti Xhaferri, si po e pėrcillni klimėn e acaruar nė Shqipėri?
    “Ėshte e tepėrt qė tė them me zhgėnjim ngaqė kėshtu e ndiejnė veten tė gjithė shqiptarėt, brenda dhe jashtė Shqipėrisė, sidomos tani kur do tė marrin hov bisedimet pėr statusin final tė Kosovės. Nė Shqipėri nė mėnyrė tė pandalshme pluralizmi merr haraē edhe nė ato segmente tė jetės shoqėrore ku s’e ka vendin: tek e vėrteta. Ēdo parti politike tashmė i ka tė vėrtetat e veta dhe anėtarėsia i pranon ato si pjesė tė pandashme tė identitetit tė tyre. Besimi i verbėr nė kėto tė vėrteta partiake nė mėnyrė tė rrezikshme e polarizon popullin saqė tė gjithė mendojnė se puna mė e rėndėsishme pėr shqiptarėt nė kėtė kohė, kur Shqipėria duhet tė integrohet nė EU dhe NATO, kur Kosova duhet ta fitojė pavarėsinė qenka njė post, apo njė mėnyrė e votimit. Nuk e mohoj peshėn e problemeve tė kėtilla procedurale, por mė befason intensiteti i reagimit, pėrkatėsisht shpėrputhja nė mes tė shkakut dhe pasojės. Ėshtė e ēuditshme se si reagime kaq pasionante mungojnė pėr ēėshtje me rėndėsi jetėsore pėr kombin.
    Nė kėtė mes vėrej edhe njė mangėsi tjėtėr: mungesėn e ndikimit tė intelektualėve, tė njė elite opinion formuese. Nė tė gjitha hapėsirat shqiptare politikanėt shqiptarė nuk frikėsohen prej askujt, pėr shkak se gjithėēka ėshtė e relativizuar. Nė kėtė periudhė vlerėsoj se na mungon njė elitė e kėtillė qė me kompetencė do t’i zbėrthente dhe do tė hapte shtegdalje nga kėto kriza. Nė opinion shqiptar mungon standardi shkencor dhe epistemologjik. Realativizimi i gjithėēkajės bėn kėrdi”.

    Si e gjykoni hapjen e njė shkolle greke nė Himarė?
    “Do tė ishte gabim i pafalshėm sikur tė merreshim vetėm me ēėshtjen e shkollės nė gjuhėn greke nė Himarė dhe jo sindromėn e Himarės. Me siguri strategėt grekė i fėrkojnė duart duke pritur qė faktori shqiptar tė gabojė dhe tė merret me njė ēėshtje kaq tė pafajshme si ėshtė hapja e njė shkollė nė gjuhėn greke. Para se tė bėhet kjo faktori politik shqiptar duhet tė parandalojė njė strategji shumė arrogante dhe tė gjerė tė faktorėve tė ndryshėm qeveritar dhe joqeveritar grek, pinjollė tė megaideve greke qė synojnė helenizimin e disa pjesėve tė Shqipėrisė. Shkolla nuk ėshtė prologu, por epilogu i njė ndėrhyrje tė vazhdueshme greke, njė pezullim arrogant i sovranitetit tė Shqipėrisė qė rrėnjėt i ka nė periudhėn e armiqėsive nė tė kaluarėn. Fatkeqėsisht, pas transformimeve gjeopolitike, pas demokratizimit tė Shqipėrisė nė disa segmente tė pushtetit nė Greqi nuk u panė qartė kėto ndryshime, kėshtu qė ata vazhdojnė me avazin e vjetėr. Faktori shqiptar toleron ndėrhyrjet e tyre nė tė gjitha segmentet, prej valėve televizive e deri te zgjerimi i rrjetit tė Asfalias. Helenizimi i shqiptarėve bėhet me oferta tė hapura financiare si dhe lehtėsira tė tjera. Shkolla greke ėshtė episodi i rradhės. Zyrtarėt grekė jo vetėm qė nuk kėrkojnė leje prej autoriteteve shqiptare, por veprojnė si tė dėshirojnė ata. Ndajnė vetė pensione, marrin vetė iniciativa, hapin vetė shkolla, sikur tė jenė nė oborrin e vet. Nė kėtė mėnyrė ata krijojnė njė armiqėsi tė panevojshme nė mes tė vet banorėve tė Himarės, pikėrisht ashtu si vepron Beogradi me serbėt e Kosovės. Ėshtė njė fakt i pamėshirshėm historik qė dėshmon nje tė vėrtet tė hidhur: sa mė shumė Beogradi i ka mbrojtur serbėt jashtė Serbisė aq mė keq janė katandisur ata. S’do tė doja as nė ėndėrr qė kėtė fat ta pėsojnė Himariotėt qė janė pjesė e pandashme e indit shqiptar.

    Sė fundi qeveria shqiptare ka hedhur pikėpyetje mbi ndėrtimin e naftėsjellėsit tė financuar nga kompania amerikane AMBO, duke u shprehur nė tė njėjten kohė nė favor tė futjes sė gazsjellėsit Gazprom nė vendin tonė? Si e gjykoni kėtė zėvendėsim nė rrafshin e influencės dhe pasojave politike qė mund tė ketė?
    “Nuk mund tė besoj se qeveria e Shqipėrisė mund ta bėjė kėtė gabim. Fundja nuk kemi kapacitete tė bėjmė gabime tė kėtilla strategjike. Korporata AMBO tashmė ka investuar shumė nė kėtė projekt, kėshtu qė nuk besoj se do tė lejojė qė tė bėhen ndryshime tė kėtilla brenda natės. Tė mos harrojmė se krizat politike dhe tė sigurisė nė botė shfaqen kur preken interesat e kėsaj natyre”.
    Kriza politike ne Kosove solli shtyrjen e negociatave."

    Cili eshte gjykimi juaj per menyren sesi lindi dhe po zgjidhet kjo krize? Cfare do te prodhoje ajo ne afat te mesem dhe te gjate?
    “Duhet marrė parasysh se Kosova ende ėshtė nė protektorat dhe asgjė nuk ėshtė e rastėsishme. Deri mė tani kryeadministratorėt e Kosovės kanė pėrdorur veton kundėr vendimeve qė nuk kanė qenė nė pėrputhje me interesat e faktorit ndėrkombėtar. Vlerėsoj se nė kėtė periudhė duhet ta ruajmė akordin, bashkėveprimin me faktorin ndėrkombėtar. Strategjia ėshtė nė duart e tyre dhe nė kėtė fazė, kur procesi zhvillohet nė drejtim tė pavarėsisė duhet tė pajtohemi me rolin nė rrafshin e taktizimeve”.

    Sė fundi nė Kondovė ka ndodhur rasti i ndėrhyrjes sė policisė nė kėtė fshat, i vrasjes se njė njeriu nė kėrkim, plagosje se njė tjetri dhe arrestimit tė njė qytetari nga Kukėsi. A mendoni se ishte njė rastėsi, apo ėshtė njė loje politike?
    “Aspak nuk mendoj se ėshtė rastėsi. Gati njė shekull Maqedonia Perėndimore ka shėrbyer si poligon pėr testim tė projekteve tė ndryshme antishqiptare, politike dhe tė sigurisė. Nė ndėrhyrjen banditeske tė njėsive speciale tė policisė maqedonase testohen shumė segmente tė shoqėrisė shqiptare dhe mbi tė gjitha synohet tė krijohet njė vatėr e re e destabilizimit, pėr ta dobėsuar edhe pozicionin negociues tė kosovarėve nė negociatat e ardhshme. Gjithmonė kur populli shqiptar gjendet para vendimeve tė mėdha inicohen kriza tė kėtilla pėr tė ndikuar nė pėrkeqėsimin e imazhit tė popullit shqiptar nė pėrgjithėsi. Nė tė mirė tė kėtij pohimi flet edhe fakti se ndėrhyrja ishte e pamotivuar dhe jashtė agjendave tanimė tė hapura pėr integrim tė Maqedonisė nė UE dhe NATO. Siē dihet nė kėtė fazė Maqedonisė i nevoitet stabiliteti pėr t’i orientuar energjitė dhe kapacitetet nė kėto procese integruese. Nuk shoh asnjė interes shtetėror qė me kaq zjarrmi dhe brutalitet kriminal tė rrezikohet paqja dhe rendi, prandaj shkakun duhet kėrkuar nė interesa tė tjera”.


    ***Gazeta Shqiptare, 09/03/2006
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

  5. #95
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Skandali i pergjimit te telefonave qe perfshiu dhe shqiperine dhe kryesisht politikanet e saj qe tashme i kane futur kembet ne nje kepuce.

    Greek Vodafone boss faces inquiry

    The head of mobile phone company Vodafone Greece is due to give evidence to a parliamentary committee about a phone tapping scandal.

    George Koronias faces parliament for the first time since the claims, which engulfed the government, came to light.
    Last month, the government admitted that the mobile phones of the prime minister and other top officials had been bugged.
    The tapping is said to have started before the 2004 Athens Olympics.
    Chief executive of Vodafone Greece, George Koronias, is likely to face a barrage of questions from members of parliament during his appearance in Athens on Thursday.
    MPs will want answers to help them and the public understand how it was possible for software to either be activated or inserted into Vodafone's computers, which then enabled the phones of at least 100 people - from top politicians to security chiefs, journalists and foreign businessmen - to be tapped.
    This reportedly continued from the run-up to the Athens Olympics in August 2004 until the software was finally detected in the Spring of the following year.

    Intelligence claims

    The MPs are also likely to ask about the alleged suicide of a top Vodafone network manager who was found hanged in his house in Athens two days after the tapping was uncovered and a day before Vodafone first informed the government.
    The lawyer representing the man's family believes his death is suspicious and has called for his body to be exhumed for further examination.
    Vodafone has denied his death is connected to the scandal. It is widely believed in Greece that US intelligence agents were behind the phone tapping.
    A former American diplomat based at the US embassy in Athens, who resigned three years ago, told the BBC he was convinced the Americans were involved.
    He says they did not trust the Greek authorities on the issue of protecting the Athens Olympics from any potential terrorist attack.


    ***Richard Galpin (BBC), 09/03/2006



    ===========================

    Greqi, del para Parlamentit pėr herė tė parė drejtori i “Vodafone Greece”

    Skandali i pėrgjimit Koronias merret nė pyetje


    “Vodafon”-i nė Greqi merret nė pyetje nga Parlamenti pėr ēėshtjen e pėrgjimit tė telefonatave tė mbi 100 zyrtarėve grekė, ndėr tė cilėt edhe kryeministri. Drejtori i kompanisė celulare doli dje para komisionit tė Parlamentit. George Koronias po pėrballet pėr herė tė parė me marrjen nė pyetje, qė kur qeveria pranoi se kishte dijeni mbi skandalin njė muaj mė parė. Thuhej se pėrgjimi kishte nisur pėrpara lojėrave olimpike “Athinė 2004” deri nė vitin 2005. Koronias do tė pėrballet me njė sėrė pyetjesh, tė cilat pėrfshijnė edhe vetėvrasjen e supozuar tė inxhinierit tė lartė tė “Vodafon”-it, i cili ishte gjetur i varur nė shtėpinė e tij nė Athinė njė ditė para se “Vodafon”-i t’ia raportonte njoftimin qeverisė. Avokati qė pėrfaqėson familjen e kėtij njeriu beson se vdekja e tij ėshtė dyshuese dhe ka kėrkuar qė trupi i tij tė ekzaminohet pėrsėri pėr detaje tė reja. “Vodafon” ka mohuar se vdekja e tij ka lidhje me skandalin. Ndėrkohė, njė ditė mė parė “Vodafone” ka njoftuar se George Koronias ėshtė caktuar drejtor i Zhvillimit tė Bizneseve pėr Ballkanin dhe Evropėn Lindore. Ky rol ėshtė shtesė, pėrveē pėrgjegjėsive tė tij nė Greqi dhe nė “Vodafon”-in nė Shqipėri.
    ***Panorama, 10/03/2006
    Ndryshuar pėr herė tė fundit nga Hyllien : 17-03-2007 mė 13:42
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

  6. #96
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Sic flasin ne Tiranen zyrtare, nuk flasin nga Greqia. Nje shembull i hipokrizise Greke.


    KOMEDIA GREK0_SHQIPTARE e "marredhenieve te mira" DHE VILI MINAROLLI(KRYEKRIMINEL dhe ky)

    Papulias: Greqia, avokatja e Shqiperise ne BE

    Ambasadori i Jashtezakonshem dhe Fuqiplote i Shqiperise ne Greqi, Vili Minarolli, i paraqiti dje letrat kredenciale presidentit grek, Karolos Papulias.
    Papulias i vleresoi marredheniet midis dy vendeve si "te shkelqyera, qe zhvillohen ne nje klime mjaft te mire, e cila s'ka pse te jete ndryshe". Presidenti Papulia e siguroi zotin Minarolli per mbeshtetjen e vazhdueshme te Greqise ne procesin e integrimit Evropian dhe Euro-atlantik. "Greqia do te jete avokatja me e mire e Shqiperise ne arenen nderkombetare", u shpreh presidenti Papulias. Duke iu referuar minoritetit grek ne Shqiperi dhe komunitetit te emigranteve shqiptare ne Greqi, zoti Papulias u shpreh se "keto jane ura shume te rendesishme lidhese midis dy popujve, cka eshte garancia me e mire per marredheniet e mira dhe vellazerore midis dy vendeve.
    ***Korrieri, 09/03/2006


    Dhe nje dite me vone ...

    Minarolli paraqet kredencialet nė Greqi

    Ambasadori i ri i Shqipėrisė nė Greqi, Vili Minarolli i ka paraqitur dje Presidentit grek Karolos Papulias letrat kredenciale si ambasador i jashtėzakonshėm dhe fuqiplotė i Shqipėrisė nė Greqi. Papulias i uroi mirėseardhjen nė Greqi Ambasadorit Minarolli dhe shprehu kėnaqėsinė pėr bashkėpunimin e mėtejshėm nė tė mirė tė dy vendeve. Papulias i vlerėsoi marrėdhėniet midis dy vendeve si “tė shkėlqyera, qė zhvillohen nė njė klimė mjaft tė mirė, e cila s’ka pse tė jetė ndryshe”. Nė lidhje me minoritetin grek dhe emigrantėt shqiptarė nė Greqi, Papulias tha se ata janė urė lidhėse mes dy popujve.
    ***Gazeta Shqiptare, 10/03/2006



    PARA NJE VITI AMA, po Greket thone:


    GREQIA: INTEGRIMI NE BE KALON NGA ATHINA

    Lideri i opozites greke, Jorgo Papandreu, ka pohuar serish se Shqiperia nuk mund te pranohet ne Bashkimin Evropian nese nuk respekton te drejtat dhe lirite e minoritetit grek. Paralajmerimi i kreu te PASOK-ut i eshte komunikuar direkt Vangjel Dules gjate nje takimi te vecante qe te dy politikanet kane zhvilluar te marten ne Athine. "Permbushja e ketij detyrimi eshte nje kusht themelor per cdo vend demokratik, se dyti plotesimi i tij kontribuon per forcimin e marredhenieve bilaterale me Shqiperine dhe se treti, por qe eshte me e rendesishmja, ky eshte kusht per integrimin e Shqiperise ne Europe, kusht te cilit ne i meshojme fort", u shpreh Papandreu ne fund te ketij takimi. Ish-ministri i Puneve te Jashtme te shtetit helen ne kete bashkebisedim behet e ditur t'i kete shprehur kreut te PBDNJ-se mesazhin se Athina do te mbeshtese ate force politike ne Shqiperi qe do te deshmoje vullnet te palekundur per mbrojtjen e te drejtave te njeriut e ne vecanti per ato te minoritetit grek. Ndersa nga ana e tij, Dule tha se si partia qe perfaqeson, ashtu edhe minoriteti grek ne vendin tone jane angazhuar maksimalisht "qe shume shpejt Shqiperia te jete anetare ne familjen europiane". Lidhur me problemet qe shqetesojne minoritetin grek ne Shqiperi, kryetari i PBDNJ-se ka biseduar edhe me kryeministrin grek, Kostas Karamanlis. Nderkohe qe mediat greke bejne te njohur se ne kete takim te jete prekur nder te tjera dhe situata ne rajon e ne vecani percaktimi perfundimtar i statusit te Kosoves. Pas ketij bashkebisedimi me te, Dule u shpreh per mediat vendase se ai i kishte paraqitur shefit te ekzekutiv helen nje tablo lidhur me ceshtjen e te drejtave te njeriut dhe problemet e ketij minoriteti. Mesohet gjithashtu se nje teme tjeter e rrahur ne kete takim ka qene dhe procesi qe po realizon Shqiperia drejt integrimit europian si dhe ndihma sistematike e dhene nga Greqia ne kete drejtim. Madje nga ana e tij, Dule ka theksuar se finalizimi me sukses i ketij procesi eshte dhe nje nga qellimet thelbesore te minoritetit grek ne vendin tone. Duke vijuar me tej, ai kerkoi nga Greqia te trajtoje si duhet minoritetin grek qe jeton ne Shqiperi, ndersa nga kjo e fundit kerkoi t'i ofroje kesaj shtrese te gjitha kushtet e duhura. Pra i njejti "problem" eshte shnderruar keshtu ne kryefjale te ketyre dy takimeve, te cilat derivuan tek i njejti mesazh. Sentencen e te cilit preferon te perserise shpesh edhe kreu i lobit amerikano-grek ne SHBA, Nikolas Geixh. "Dyert e Europes do te jene te mbyllura, nese nuk respektohen konventat nderkombetare per te drejtat e minoritetit grek", i shkruante ky i fundit kryeministrit shqiptar, Fatos Nano, ne nje leter derguar pak kohe me pare. Ne fakt, qe Shqiperia ka permiresime ne aspektin e respektimit te pakicave etnike, e kane shprehur edhe ekspertet evropiane ne raportet e tyre. Por sic duket, minoriteti grek vazhdon te mbetet ende i pakenaqur me gjendjen reale te respektimit te pakicave ne vendin tone. Madje as me vendosjen e tabelave te shkruara ne gjuhen greke pergjate rrugeve ku ai banon, apo me hapjen e shkollave ne gjuhen greke. Nderkohe mediat shqiptare nga ana e tyre jane perpjekur te tregohen te kujdesshme ne lidhje me ceshtjet e minoriteteve dhe ky eshte nje fakt qe gjithashtu nuk ka kaluar pa u vene re edhe nga ana e eksperteve evropiane, te cilet edhe per nje gje te tille e kane lavderuar palen shqiptare. Shto ketu dhe nje mase te marre nga qeveria shqiptare per krijimin e Komitetit te Minoriteteve, i cili po punon se bashku me perfaqesuesit e tyre per permbushjen e kerkesave te ketij komuniteti.

    ***Tedi Blushi (Koha Jonė), 10 mars 2005
    Ndryshuar pėr herė tė fundit nga Hyllien : 17-03-2007 mė 13:44
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

  7. #97
    Shume avokate e mire ka qene ne fakt. Nga ata avokate qe te kalbin ne burg

    Sa here ka nderhyre me veton e saj qe te mos i jepen ndihma Shqiperise? Sa here ka nderhyre me veton e saj per te bllokuar negociatat per anetaresimin e Shqiperise ne BE? Eh moj kasolle ku na mblodhe...

  8. #98
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Antishqiptarizmi Grek nuk njeh kufinj:


    Dionis Cerahu, shqiptari qė trondit "Fame Story"

    Greqi, e heqin nga gara se tregoi qė ishte shqiptar

    SHPRESA DINE

    Skualifikohet pse tregoi kombėsinė e tij tė vėrtetė.


    Pavarėsisht vlerėsimit maksimal nė netėt e garės tashmė tė njohur pėr tė rinj, "Fame story", ai ėshtė skualifikuar direkt pas deklarimit tė tij se ėshtė shqiptar, e pėr mė tepėr nga Korēa. Dionis Cerahu, 32 vjeē, nga Korēa, ka qenė i vetmi shqiptar nė Akademinė e Muzikės nė Greqi, apo siē quhet ndryshe atje, "Fame Story". Nė javėn e katėrt tė konkurrimit ai u paraqit me kėngėn "Shuaje hėnėn", tė Dhimitri Mitropanos, me tė cilėn korri vlerėsimet maksimale dhe duartrokitjet e gjata tė publikut. Dy ditė mė parė, pasi kishte fituar mjaft zemra, Cerahu doli si zakonisht nė skenė, ku e priste juria dhe prezantuesja e "Fame story 4", Sofia Aliberti. Kjo e fundit i kėrkoi korēarit qė tė ndiqte vlerėsimin, pavarėsisht kundėrshtimit tė djaloshit shqiptar, i cili u shpreh se para se tė konkurronte kishte diēka pėr tė shtuar. Duke u kthyer nga publiku ai u shpreh: "Nė fillim dua tė bėj tė ditur edhe njėherė identitetin tim. Unė kam lindur nė Korēė tė Shqipėrisė. Jam pjesėtar i njė familjeje tė thjeshtė korēare, pėr tė cilėn jam shumė krenar dhe gjithashtu jam shumė krenar pėr atdheun tim, Shqipėrinė. Korēa ėshtė qyteti i serenatave, madje edhe unė kam kėnduar disa herė serenata. Unė nuk dua qė ju tė mė paragjykoni. Unė po shtrihem nė shesh (dhe shtrihet) pėr t'u bėrė tapeti juaj, qė ju tė mė shkelni, por kurrsesi tė mos mė ofendoni nga pasaporta ime, por tė mė vlerėsoni si artist, si kėngėtar. Unė jam shqiptar dhe vetėm shqiptar!". Tė gjithė kėtė kėngėtari shqiptar, Dionis Cerahu e bėri pas mjaft mesazhesh fyese ardhur nė adresė tė tij, pėr faktin se ėshtė shqiptar, kuraja e tė cilit i kaloi pėrmasat e menduara nga kundėrshtarėt e tij. Menjėherė pas fjalėve tė kėngėtarit, prezantuesja Aliberti, i ėshtė drejtuar Dionisit, duke i thėnė se emisioni nuk ishte politik, por i dedikohej talenteve tė reja nė muzikė. Ndėrsa Keti Garbi, kėngėtarja e njohur greke, e cila ėshtė edhe pjesėtare e jurisė, e ka vlerėsuar me notėn dhjetė Cerahun, pėr zėrin, dhe notėn nėntė pėr paraqitjen nė skenė, (kėto ishin dhe notat mė tė larta pėr atė mbrėmje). Gjithashtu Garbi, duke iu drejtuar Dionisit ėshtė shprehur:" Mua mė pėlqen shumė. Ti tashmė je formuar si kėngėtar".

    Hakmerren grekėt
    Edhe pse shqiptari Dionis Cerahu mori pikė mė shumė nga tė gjithė konkurrentėt e tjerė, ai pėrsėri nuk u zgjodh si mė i miri i mbrėmjes. Juria zgjodhi Marian, njė tjetėr konkurrente si mė tė mirėn, e cila si fituese duhej tė zgjidhte dy konkurrentėt qė do tė votoheshin gjatė javės pėr t'u larguar nga "Fame Story". Maria, duke u mbėshtetur edhe nga tre pjesėtarė tė jurisė, zgjodhi Dionisin, si personin e parė nė votim pėr t'u larguar nga "Fame Story". Gjithēka erdhi ēuditshėm, pasi Dionisi ishte "i dyti" nga mė tė mirėt, sipas jurisė, nė njė kohė kur kishte tė tjerė kėngėtarė pjesėmarrės nė konkurrim qė morėn pikėt minimale. Dhe pėr kėtė Cerahut nuk i takonte tė hynte nė votimin e radhės. Gjithēka mund tė quhet thjesht njė hakmarrje pėr atė qė djaloshi Dionis shprehu haptas: "Jam krenar qė jam shqiptar!".

    Nė javėt e kaluara
    Ditėn e parė tė konkurrimit, Dionisi ėshtė paraqitur me njė kėngė tė njohur greke, madje duke e shoqėruar atė edhe me tingujt e njė fyelli, tė cilit i binte vetė, pasi siē u shpreh, ai di t'i bjerė edhe shumė instrumenteve tė tjera. Nė vlerėsimin e jurisė ai ėshtė pėrgėzuar pėr gjetjen e veēantė qė kishte bėrė, duke e shoqėruar kėngėn me fyell. Megjithatė, ai u vlerėsua me notėn tetė pėr performancėn nė skenė, dhe pėrsėri me notėn tetė pėr zėrin, qė ishte ky edhe vlerėsimi mė maksimal i asaj nate. 32-vjeēari shqiptar, Dionis Cerahu, ėshtė shprehur prezantuesja Sofia Aliberti, "ėshtė njė nga tė parapėlqyerit nga publiku grek nė evenimentin ku ai merr pjesė, "Fame Story". Nė javėn e dytė tė konkurrimit, Dionis Cerahu kėndoi me njė nga shokėt nė grup, por ndryshe nga hera e parė, ai u vlerėsua me notėn gjashtė pėr performancėn nė skenė dhe me notėn gjashtė pėr zėrin. Korēari shprehu keqardhjen pėr kėtė vlerėsim, por gjithsesi falėnderoi jurinė dhe i premtoi asaj se do tė bėnte pėrparime pėr javėt e ardhshme. Akademia e muzikės "Fame Story" nė Greqi ka filluar nė mes tė muajit shkurt dhe pritet ta ulė siparin nė njė nga muajt e verės, me kurorėzimin e fituesit.
    ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

    I dyti nė "Fame Story" pas Savina Lois

    Nuk ėshtė hera e parė qė njė shqiptar merr pjesė nė akademinė e muzikės "Fame Story " nė Greqi. Para dy vitesh, nė kėtė eveniment ka marrė pjesė sarandiotja nga qyteza e Ksamilit, Savina Lois. 21-vjeēarja Lois ishte gjithashtu njė nga tė parapėlqyerat e publikut grek, madje edhe e Nikos Muratidhis, njė nga pjesėtarėt e jurisė. Savina Lois arriti tė shkonte deri nė ēerekfinale tė "Fame Story ". Para drejtuesit tė emisionit, Andrea Mikruciko, 21-vjeēarja Savina Lois, pranoi se ishte shqiptare dhe se ndihej krenare pėr kombėsinė e saj. Savina Lois gjatė ditėve tė konkurrimit u vlerėsua gjithashtu edhe nga ish-ambasadori shqiptar nė Greqi, Bashkim Zeneli. Para disa muajsh, 21-vjeēarja mori pjesė nė njė koncert nė qytetin e saj tė lindjes, Sarandė, ku tregoi se ėshtė duke pėrgatitur edhe njė album, i pari nė repertorin e saj muzikor.



    ***Panorama, 14/03/2006
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

  9. #99
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Citim Postuar mė parė nga Darius
    Shume avokate e mire ka qene ne fakt. Nga ata avokate qe te kalbin ne burg

    Sa here ka nderhyre me veton e saj qe te mos i jepen ndihma Shqiperise? Sa here ka nderhyre me veton e saj per te bllokuar negociatat per anetaresimin e Shqiperise ne BE? Eh moj kasolle ku na mblodhe...
    Meqe i ke qejf keto gjera :


    Lucas Papademos

    Lucas D. Papademos (Greek: Λουκάς Παπαδήμος; born 11 October 1947 in Athens), is the current Vice President of the European Central Bank.

    Papademos attended the Massachusetts Institute of Technology, gaining a degree in physics in 1970, a masters degree in electrical engineering in 1972, and a doctorate in economics, in 1977.

    He followed an academic career at Columbia University, as well as serving as Senior Economist at the Federal Reserve Bank of Boston in 1980. He joined the Bank of Greece in 1985 as Chief Economist, rising to Deputy Governor in 1993 and Governor in 1994.

    Since 2002, he has been Vice President of the European Central Bank.

    He has been a member of the Trilateral Commission since 1998.

    Shenim: Ky e ka mandatin per 8 vjet.
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

  10. #100
    R[love]ution Maska e Hyllien
    Anėtarėsuar
    28-11-2003
    Vendndodhja
    Mobil Ave.
    Postime
    7,708
    Ndersa lejohen te hapin Banka kudo, ja si i trajtojne Bankat e huaja ne Greqi, perfshi shqiptaren.



    Disa ditė mė parė u sulmua Banka Amerikane e Shqipėrisė

    Athinė, atentat bankės franceze

    ATHINĖ – Atentat bankės franceze nė kryeqytetin grek, Athinė. Grupi “Solidariteti pėr tė burgosurit e Aksionit Direkt” (AD), njė grup terrorist, mori pėrsipėr dje njė atentat kundėr njė dege tė bankės franceze “BNP Paribas” nė Athinė, qė nuk shkaktoi viktima, bėhet e ditur nga burime tė policisė. Atentati me bombė artizanale ndodhi rreth orės 04:50 lokale nė njė lagje periferike nė veri tė kryeqytetit grek dhe u mor pėrsipėr nga njė person anonim qė telefonoi njė gazetė greke njė gjysmė ore para shpėrthimit. Burimet e policisė shtuan se shpėrthimi i kėsaj bombe nuk shkaktoi viktima, por vetėm dėme tė pakta materiale. Njė sėrė sulmesh me bomba artizanale kanė tronditur ditėt e fundit kryeqytetin grek, Athinėn si dhe Selanikun.

    ***Gazeta Shqiptare, 26/02/2006
    "The true history of mankind will be written only when Albanians participate in it's writing." -ML

Faqja 10 prej 65 FillimFillim ... 891011122060 ... FunditFundit

Tema tė Ngjashme

  1. Pėrgjigje: 33
    Postimi i Fundit: 17-01-2013, 12:29
  2. Himarė, mėsimi nis me himnin grek
    Nga karaburuni nė forumin Tema e shtypit tė ditės
    Pėrgjigje: 134
    Postimi i Fundit: 15-08-2009, 04:07
  3. Muslimanėt e Greqisė nga forca dominante nė pakice tė dobėt
    Nga Drini_i_Zi nė forumin Komuniteti musliman
    Pėrgjigje: 0
    Postimi i Fundit: 04-02-2009, 15:11
  4. Perla arbėrishte tė Greqisė, mė nė fund nė steré
    Nga Xhuxhumaku nė forumin Historia shqiptare
    Pėrgjigje: 2
    Postimi i Fundit: 21-08-2005, 14:21
  5. Permbysja e rregjimit ne 97, Revolucion komunist?
    Nga Seminarist nė forumin Problematika shqiptare
    Pėrgjigje: 66
    Postimi i Fundit: 28-05-2003, 23:29

Regullat e Postimit

  • Ju nuk mund tė hapni tema tė reja.
  • Ju nuk mund tė postoni nė tema.
  • Ju nuk mund tė bashkėngjitni skedarė.
  • Ju nuk mund tė ndryshoni postimet tuaja.
  •