Mesa lexova nga tema ceshtja qendron sesa duhet te lexoje nje filozof per te mos humbur origjinalitetin.
Megjithese nuk hyj ne kete kategori per te cilet diskutohet une nqs me lejohet do e shtroja pyetjen ndryshe:
Cfare eshte origjinaliteti?
Dhe kush eshte me i rendesishem, origjinaliteti apo njohurite?

Por per t`iu pergjigjur pyetjes une do thosha qe nje person qe nderron mendje sa here qe lexon ndonje liber, me mire ta lere fare leximin.

Tani persa i perket origjinalitetit, une do thosha qe kjo varet nga personi. Ka persona qe s`lexojne hic dhe krijojne filozofite e tyre, dhe jane teper konkrete.
Ka qe edhe po te lexojne gjithe biblioteken kombetare, mbeten aty ku u nisen.

Por ajo qe ndikon me shume, jane dy gjera:
1. Gjerat qe lexon ne fillim. "Te dhenat" e para qe ne rregjistrojme ne tru jane ato me ndikimet me te medha dhe me afatgjata.
2. Nqs lexon mendimi absolute (Feja X eshte me mira/Rraca Y eshte rrace e zgjedhur/ Kush nuk bie dakort me kete teori eshte budalla) etj gomarlliqe si keto dhe nuk lexon gje tjeter (ose i lexon po duke i pare me optiken e teorise se pare) atehere ky rob ka vajtur per lesh. Ka shanse nqs shkeputet nga kjo "autotutele" (dhe leximi eshte nje menyre e mire) por gjithshka varet nga niveli i logjikes dhe optikes qe ai perdor, kur haset me ide te tjera.

Sic thashe une nuk hyj ne kategorine qe permend temehapesi, por mua personalisht leximi me ka nxjerre diku. Dhe nuk mund te them qe idete e mia jane origjinale. Por perderisa kam kembyer "origjinalitetin" me "konsultimin" e mendimeve te te tjereve, dhe nga kjo perballje une kam fituar logjiken time dhe kam "vjedhur" ato ide qe logjika ime i ka filtruar, atehere them se kam bere "tregti" me fitim. Dhe nuk jam penduar deri me sot.