Close
Duke shfaqur rezultatin -9 deri 0 prej 6
  1. #1
    فقيـــر إلـى الله Maska e rapsod
    Anėtarėsuar
    04-08-2002
    Vendndodhja
    Mbi libra
    Postime
    796

    Leksione nga Fondamentet e Juristprudences (Usul El-Fik'h): Terminologjia e Fik'hut

    Para se te fillojme!
    Keto jane leksione nga libri "Tilbeh Et-Talebeh fi El-Istilahat El-Fik'hijeh" i Nesefijut.

    Falenderimi i takon Allahut, Zotit te boterave. Paqa dhe bekimi i Allahut qofte mbi zoterine tone Muhamedin s.a.v.s., familjen e tij te paster dhe sahabet e tij te nderuar dhe me pas:

    Imami i nderuar Ebu Hafs Umer ibn Muhamed ibn Ahmed En-Nesefij r.a. ka thene:
    "Nje grup prej idhtareve te diturise me kane kerkuar te shpjegoj gjerat mbi te cilat me se paku kane rene ne mosmarrveshje rreth vleresimit te diturise dhe nuk kane qene te karakterizuar ne njohjen e te "folmes arabe" prej shprehjeve arabe te permendura neper librat e imameve tane te zgjedhur.......

    1- Libri i Pastertise (الطهارة - Et-Tahareh)

    (ط ه ر) Ta-Ha-Re. (Pastertia): Po e filloj me fjalen e Profetit s.a.v.s. "مِفْتَاحُ الصَّلَاةِ الطُّهُورُ " - Ēelesi i namazit eshte pastertia, ne gjuhen e juristeve shkronja Ta. eshte me vokalizen E dhe ne menyre te degjueshme prej hoxhallareve tane ajo merr vokalizen U, per faktin se me vokalizen E fjala merr kuptimin e "objektit qe pastron" si uji apo dheu i paster (Sa'ijd). Allahu thote ne Kur'an: "وَأَنزَلْنَا مِنَ السَّمَاءِ مَاءً طَهُوراً " - Dhe prej qiellit kemi zbritur ujin pastrues [furkan:48]. Profeti s.a.v.s. thote ne nje hadith: "Dheu eshte pastruesi i muslimanit edhe nese eshte ne dhjete perpjekje", ekuivalenti i tij ne gjuhe eshte "Sehur" dhe "se'ut". Gjithashtu, Profeti s.a.v.s. ka thene: "Allahu nuk e pranon namazin e ndonjerit pa Tuhur - pasterti", vjen me vokalizen U, ndersa hadithi: "Allahu nuk e pranon namazin e ndonjerit derisa ta vendose Tahur-in (pastruesin) ne vendin e tij (ta kryej veprimin saktesisht)", me vokalizen E, sepse eshte deshiruar Uji ne kete rast, me te cilin pastrohesh dhe Dheu me te cilin ben tejemum.

    (ش ط ر) Sha-Ta-Re. (Gjysma). Fjana e Profetit: "Abdesi eshte gjysma e Imanit", pra gjysma e pranimit te namzit, sepse Shatr ne origjine do te thote gjysem, ndersa Iman ketu eshte deshiruar Namazi - Salah, ashtu siē eshte ne fjalen e Allahut: "وَمَا كَانَ اللّهُ لِيُضِيعَ إِيمَانَكُمْ" - Allahu nuk eshte Ai qe do ta humb Imanin tuaj [bekareh:143], pra Namazin tuaj ne Bejt El-Makdis (kuds-Jerusalem). Eshte quajtur Namazi me emrin Iman sepse Imani pranohet dhe konfirmohet me namaz. Ndersa abdesin e ka bere gjysmen e namazit ne kuptimin qe ato jane dy akte, njeri eshte abdesi dhe gjysma e dyte eshte namazi.

    vazhdon.................................. me (ن ج و per استنجاء) qe eshte pastirimi i pjeses se parme (قبلKubl) dhe te pasme (دبر Dubr) prej nga dalin jashteqitjet.
    "Allahu ka ekzistuar dhe s'kish vėnd, Ai ėshtė ashtu siē ka qėnė" Hzr. Aliu r.a.

  2. #2

    Thumbs up

    Allahu te shperblefte o Rapsod per kontributin tend dhene komunitetit musliman ne kete forum. Une si nje i ri ne fene Islame, kam mesuar mjafte shume nga shkrimet e tua, te cilat gati perhere jane te argumentuara, edhe pse nganjehere nuk jane aq te lehta per tu kuptuar.

    Shpresoj se do te vazhdoni edhe me tutje me leksionet.

    Ju faleminderit
    Ndryshuar pėr herė tė fundit nga ocean : 27-05-2008 mė 22:22
    "Koka duhet pėrkulur zemrės"

  3. #3
    فقيـــر إلـى الله Maska e rapsod
    Anėtarėsuar
    04-08-2002
    Vendndodhja
    Mbi libra
    Postime
    796

    vazhdimi

    (ن ج و) Ne-xhwu (الإستنجاء) - Istinxha: Kerkese per te pastruar pjesen e parme (قبل Kubl) dhe te pasmen (دبر Dubr), prej jashteqitjeve te barkut. Ajo relaizohet me dhe ose me uje. Autori i "Muxhmel El-Lugah" (Konspekti i Gjuhes) ka thene per "En-Nexhwu" (النَّجْوُ): "ajo qe del prej barkut", ndersa El-Kutbiju: "Origjina e fjales eshte prej En-Nexhwueh (النَّجْوَةِ) qe do te thote: Ngritje nga toka, njeriu kur deshironte te kryente nevojat e tij fiziologjike e mbulonte me Nexhwueh, (ذَهَبَ يَنْجُو ). Ashtu siē thuhet: "ذَهَبَ يَتَغَوَّطُ إذَا أَتَى الْغَائِطَ " - Shkoi te beje "kaken" nese i ka ardhur "kaka", dhe Ga'it- eshte nej vend i ulur nga toka per te kryer novojat. Me pas eshte El-Hadeth (الْحَدَثُ) - Fenomeni eshte quajtur Nexhwu dhe prej kesaj ka rrjedhur fjala Istinxha nese pastron vendin e tij ose e lan ate dhe Istitabeh (الِاسْتِطَابَةُ) qe eshte te kerkuarit e Tajjib (الطِّيبِ) - Tahareh - Pastertise.

    (ج م ر) Xhe-Me-Re: Istixhmar (الِاسْتِجْمَارُ) pastrimi me Xhimar qe jane nje grup guresh. Profeti s.a.v.s. ka thene: "إذَا اسْتَجْمَرْتَ فَأَوْتِرْ وَإِذَا تَوَضَّأْتَ فَاسْتَنْثِرْ " - Nese ben Istixhmar beje teke (heret te jene ne nr. tek) dhe nese merr abdes bej Istinthar Istinthar- Istinshak - hyrja e ujit ne Nethreh pra hunde. Kutbiju ka thene ne Divan: "Nuthreh eshte hapsira ndermjet dy mustaqeve brenda kordave te hundes". Ndersa ne "Muxhmel El-Lugah": "Nethreh eshte Khajshum (الْخَيْشُومُ) - veleza dhe vazhdimi, nese Nethere delen - e kape per hunde.

    ( خ ش م ) Kha-She-Me (الْخَيْشُومُ ) El-Khajshum - Veleza, eshte fundi i hundes, pra pjesa kockore. Transmetohet per Istinthar me Ta-un me dy pika kur behet fjale per Penisin qe te pastrohet here pas here pra, Istibra (الِاسْتِبْرَاءُ) dhe gjithashtu menyra urdherore pa "Ist" (qe eshte forma arabe e te kerkuarit) qe ben fjale per te pastruarit me ferkim.

    ( م ض م ض ) Mad-Mad (الْمَضْمَضَةُ) Madmadah: "Pastrimi i gojes me uje dhe origjina e kesaj fjale eshte levizja e ujit neper goje".

    ( ن ش ق ) Ne-She-Ka (الِاسْتِنْشَاقُ) Istinshak: "Eshte pastrimi i hundes me uje", origjina e fjales eshte per eren kur ben fllad apo puhi.

    ( ب ر ء ) Be-Re-'E (الِاسْتِبْرَاءُ) Istibra'u - Istindhaf (الِاسْتِنْظَافُ): eshte te kerkuarit e pastertise, duke nxjerre ēdo gje qe ka mbetur ne vrime e cila kullon. Istibra-u i asaj qe vazhdon te rrjedhe qe eshte pastrimi i vagines prej ujit te tjetrit. Keshtu thuhet edhe per femren e martuar duke perdorur alegorizem per divorcin, qe ne origjine ne fakt eshte vendosja e problemit te planifikuar i cili njihet si pastrimi i vagines.

    ( ي د ي ) Je-Dej (الْيَدُ) El-Jed - Dora: Pastrohet deri ne berryla, qe jane bashkimi i dy kockave te parakrahut dhe te krahut. Fjala perdoret ne dy forma Merfek dhe Mirfek.

    ( ر ج ل ) Ri-Xhl (الرِّجْلُ) Er-Rixhlu - Kemba: Pastrohet deri ne kyē te kembes qe eshte bashkimi i dy kockave, ate te pulpes dhe te themres quhet El-Adhm En-Nati'u (الْعَظْمُ النَّاتِئُ ) Kocka e dukshme tek Ebu Hanife dhe Ebu Jusuf eshte e marre prej Ka'ib (الْكَاعِبِ) qe eshte robnesha te ciles i ngrihet sisa (gjoksi) pra i ngrihet prej vendit qe e ka normalisht dhe Ek'ab (أَكْعَبَ) per zonen nese ngrihet gunga. Ndersa tek Muhamed (Shejbaniju) Ka'b eshte kocka kuadrate qe eshte pjsa e poshtme e bashkimit dhe Teka'abu (التَّكَعُّبُ) eshte Terebbu'u (التَّرَبُّعُ) eshte te berit kuadarat, keshtu eshte quajtur Ka'beh (Qabeja) per formen e saj kuatrate.

    vazhdon................. me ( و ج هـ ) We-xh'h (الْوَجْهِ) Fytyra:
    "Allahu ka ekzistuar dhe s'kish vėnd, Ai ėshtė ashtu siē ka qėnė" Hzr. Aliu r.a.

  4. #4
    Perjashtuar
    Anėtarėsuar
    17-10-2007
    Vendndodhja
    Ne Mesfush!!
    Postime
    387
    E tash ke vepruar si duhet....po me pelqen Tema dhe eshte mjaft e nevojshme per ne,,,,te premtoj se do ta lexoj me vemendje qdo postim qe do ta besh.......

    dhe besoj se do ta bej ,ndonja pyetje kur kam paqartesi...

    selam

  5. #5
    فقيـــر إلـى الله Maska e rapsod
    Anėtarėsuar
    04-08-2002
    Vendndodhja
    Mbi libra
    Postime
    796

    Vazhdimi

    ( و ج هـ ) We-xh'h (الْوَجْهِ) Fytyra.
    Thenia e tyre (Imameve Hanefi) ne perkufizimin e fytyres eshte: prej Kisas Esh-Sha'r (قِصَاصِ الشَّعْرِ ) dhe mund te vije edhe me vokalizen U ne fjalene Kusas, qe eshte aty ku perfundojne floket (pra rrethore rreth e qark rrenjeve te flokeve).

    ( ع ذ ر ) 'A-Dhe-Re (الْعِذَارِ) El-Idhar: Behet fjale per te bardhen i cili eshte mes Idhar-it dhe llapes se veshit dhe Idhar-i eshte fillimi per nga larte i faqes, llapa e veshit qe eshte pjesa elastike e tij dhe rrėza e hundes; te gjitha sebashku.

    ( ع ر ق ب ) 'Ar-Ka-Bu (عُرْقُوبٍ) Iliku (shumisi ne shqip eshte iliqe).
    Fjala e Profetit s.a.v.s.: "Mjere per iliqet prej Zjarrit".

    ( و ل ي ) We-Li-Je (الْوَلَاءُ) El-Wela'u:
    Ne abdes eshte vijimi, thuhet Wala mes dy gjerave kur vazhdon mes te dyjave origjina eshte El-Kurb (الْقُرْبُ) - Afrimiteti, Pasuesi, Intimiteti, etj. Thuhet وَلِيَهُ وَيَلِيه - Iu Afrua dhe prej tij u afrua ose e pasoi. Keshtu eshte fjala e Profetit: "Prej jush do te me afrohet mua (do te me pasoje) ata qe kane endra.....". Eshte quajtur Mutabe'ah (الْمُتَابَعَةُ) - Vijimshmeria mes akteve ne abdes, ne menyre te pasuar per vete afrimitetin e tyre me njeri-tetrin.

    ( ر ت ب ) Re-Te-Be (التَّرْتِيبُ) Et-Tertijb - Rregulli ne abdes dhe ne namaz eshte mos berja e dickaje para apo pas rradhes, origjina e saj eshte "respektimi i renditjes".

    ( و ض ء) We-Da-E (الْوُضُوءُ) Abdesi.
    Fjala eshte e marre prej El-Wida'eh (الْوَضَاءَةِ) qe do te thote Pasterti dhe Bukuri dhe vjen edhe per ndriēimin dhe kur kryhet akti perdoret per nga ana e nderimit. Ne arabishte kuptohet si zbukurim dhe pastrim dhe ai qe ben abdes (الْمُتَوَضِّئُ) pastron organet e tij dhe i zbukuron ato. Wudu-u qe permendim deshirohet larja e duarve sepse Profeti ka thene: "Wudu-u para ngrenies zhduk varferine dhe pas ngrenies zbudallitjen", dhe te gjitha shprehjet e Wudu-it qe kane te bejne me zjarrin apo me driten jane per pastrimin e duarve
    permbledhje e perkthyesit
    vazhdon........................ me ( غ ر ف ) Ga-Re-Fe (اغْتَرَفَ) per pellemben e dores.
    "Allahu ka ekzistuar dhe s'kish vėnd, Ai ėshtė ashtu siē ka qėnė" Hzr. Aliu r.a.

  6. #6
    فقيـــر إلـى الله Maska e rapsod
    Anėtarėsuar
    04-08-2002
    Vendndodhja
    Mbi libra
    Postime
    796

    vazhdimi

    ( غ ر ف ) Ga-Re-Fe (اغْتَرَفَ) kredhje ose zhytje, per pellemben e dores me te cilen ben mes'h koken dhe veshet, eshte masa e kredhjes se pellembes.

    ( ص ل و ) Sa-Le-w (الصَّلَاةُ) Salah - Namazi, ne kuptimin etimologjik do te thote Dua (الدُّعَاءُ) Lutje, argumentohet me thenien e El-A'sha (kur ka thene nje poezi per lutjen qe vajza ia beri Zotit per te atin para se te shkonte ne nje udhetim qe te mos e kapte rreziku dhe dhimbja).

    ( ج ز م ) Xhe-Ze-Me (جَزْمٌ ) asertive ose kategorike. Fjala e Profetit s.a.v.s. : "Tekbiri eshte kategorik", pra i prere ne zgjatje, ose thuhet: i prere ne vokalizen e fundit si pasoje e ndalimit (ne fjale), po ashtu eshte fjala e Profetit: "Ezani eshte kategorik". Menyra e duhur eshte te thuhet Allahu Ekber duke heshtur tek shkronja R dhe nuk ndalon ne vokalizen U. Po keshtu aplikohet per ēdo fjale qe deshirohet te ndalohet ne te, pra pa vokalize.

    ( ع د ل ) 'A-De-Le (تَعْدِيلُ) Ta'dijl - korrektesia ne shtyllat e namazit, kordinimi i tyre, pra persosja e farzeve tw tij.

    ( ر و ح ) Re-We-Ha - behet fjale per pellemben "Rahatej" (رَاحَتَيْ) ose siē thuhet ne folklor "Pallė".

    ( ض ب ع ) Da-Be-'A (ضَبْعَيْهِ) dy krahet qe njihet si (عَضُدَيْ) Adudej

    vazhdon....................
    "Allahu ka ekzistuar dhe s'kish vėnd, Ai ėshtė ashtu siē ka qėnė" Hzr. Aliu r.a.

Tema tė Ngjashme

  1. Leksione, truke, vizatime nė Photoshop CS
    Nga reni00 nė forumin Trajnim & leksione
    Pėrgjigje: 22
    Postimi i Fundit: 15-04-2007, 12:27
  2. Dhjetė leksione mbi ėndrrat
    Nga Xhuxhumaku nė forumin Filozofi-psikologji-sociologji
    Pėrgjigje: 4
    Postimi i Fundit: 03-08-2005, 13:53
  3. Trafiku, Pnud Dhe Policia Leksione Per Kalimtaret
    Nga angeldust nė forumin Aktualitete shoqėrore
    Pėrgjigje: 0
    Postimi i Fundit: 14-05-2005, 23:21
  4. Leksione mbi gjuhen shqipe
    Nga Beqari002 nė forumin Gjuha shqipe
    Pėrgjigje: 3
    Postimi i Fundit: 15-08-2002, 21:34

Regullat e Postimit

  • Ju nuk mund tė hapni tema tė reja.
  • Ju nuk mund tė postoni nė tema.
  • Ju nuk mund tė bashkėngjitni skedarė.
  • Ju nuk mund tė ndryshoni postimet tuaja.
  •