![]()
-Kush je ti-e pamundur te pyesesh veten ne menyren me naive, duke e njohur pergjigjen qe ka per te perligjur genjeshtren qe nga gjeneza e saj. e megjithate kam drojtje prej vetes. me duket sikur kam lindur me mangesine e te qenurit normal, e per pasoje gjithcka e perjetoj si heren e pare, duke u implikuar medoemos deri ne thellesite e qenies sime. flas kot: ne keto caste kam nevoje te genjej dhe aq me teper qe ju te qeshni me mua si me nje idiot e te mos kuptoni lojen time. jam i kthjellet, me behet te dal me domosdoshmeri nga nje atmosfere qe me braktis duke e ditur qe ushqimi im nuk eshte ajri por padrejtesia. i shoh duart qe dridhen e me fshehtesi kujtoj se si dikur djali qe fshihej pas hijeve te familjes, kaloi ne pavaresine totale duke u lutur te mbetej mes shisheve, alkolit qe e kalonte tej per tej duke i vene flaken e kalter qe aq shume ngjasonte mel spektrin e qiellit.
-Ora e perjetshme ka per te ngelur ne vend, e une pas saj, dishepull i perjetshem do mbijetoj,-thoja atehre, kurse tani i lodhur, nuk kam me nostalgjine e se ardhmes e kerkoj me cdo kusht, shkaterrimin e ngadalshem timin. mashtroj, e zgjuarsia me duket refleks i ketij mashtrimi, se e ndiej qe njerezit mendjengushte kane hapsira vetem brenda nje bote me parete te reme. me tej? te shohim. lufta ime nuk ka nisur tani, me kohe ajo vazhdon te marre rreth meje idete e vendet me fantazmagorike ku s'kam shkelur dot. te tjerat? ne djall te gjithe, perderisa Satanai nuk ekziston, se dishepujt e tij, ne, i kemi vene duart e ia kemi kaluar peretej se pamundures. mirupafshim. po shkoj te vdes tani. e di qe jam i pavdekshem, prandaj...
Krijoni Kontakt