
Postuar mė parė nga
dias10
Ti ke te drejte, Oliver Shmit eshte nje figure shume 'impersonale', pavaresisht se ti e ke perdorur kete term, per te treguar ftohtesine e analizes se Shmitit, por je ngaterruar me personin vete. Dua te te kujtoj, se ne te shumten e rasteve, ky term perdoret kur ka mungese personaliteti, qe ne rastin e Shmitit eshte mese evident.
Gjithashtu, dua te te kujtoj, qe libri eshte nje analize, qe pavaresisht se eshte shkruar prej nje historiani, nuk i ka shpetuar gjykimeve subjektive te autorit. Keto gjykime individuale, meqe jane te tilla, mbeten nje kendveshtrim personal, dhe duke qene se "faktet" jane qemtuar te atilla, per te arritur nje konkluzion te paramenduar, i heq atij te drejten per ta shpallur vepren si nje analize historike 'impersonale'. Sa per autorin, mund te te them me plot gojen, qe eshte shembulli i persosur i 'impersonalitetit', me sfiden qe ka dashur ti shpalli fakteve historike te gjithepranuara, si dhe ndjenjave te nje kombi te tere. Ai e humbi kete sfide, duke treguar dhe nje here, se titujt shkencore jane te pamjaftueshem, per tu fshehur pas tyre, kur qellimet jane te mbrashta (ndoshta dhe te paguara nga kushedi se cfare qarqesh).
Dhe se fundi dua te te kujtoj, se pergjate historise, historianet shpeshhere e kane bere kurban misionin e tyre, per nje rrefim te paanshem dhe objektiv te rrjedhes se ngjarjeve, por i kane sherbyer nje kauze te caktuar politike, fetare apo nacionale, ose qarqeve te caktuara qe i paguajne per qellimet e tyre.
Krijoni Kontakt