Mendime...
Kur je e vetmuar ditet kalojne ngadale,aq sa te duket sikur koha ka ndaluar diku dhe nuk do te eci me.Ditet mbarojne si pa u ndier,por netet jane te gjata!
Njerezit qe takon jane vetem fytyra te ndryshme,qe te shfaqen si mirazhe qe humbin menjehere pas bisedes.Me pas mbetet nje boshllek,i cili nuk mund te mbushet me fjale.
Por gjeja me e tmerrshme,jane netet qe zgjaten pambarimisht pa asnje kuptim.Endrrat nuk shfaqen me.Ne vend te tyre ka makthe qe te shfaqen dhe kur lufton me te gjitha forcat t'i heqesh.
ASkush nuk te kupton se ti je duke u munduar te fshish nga kujtesa,ndjenja te cilat as qe ke menduar ndonjehere qe nuk do te jene pjese e jotja!Por jeta te ve ne prove.Ne ēdo ēast duhet ti tregosh asaj qe je e gjalle....
Ne ēdo ēast duhet te kapesh me te gjitha fuqite ne nje dege,sado te holle,me shpresen se neser do kesh diēka me shume!
Ndonjehere ke deshire te kuptosh se ia ke arritur qellimit.Ke deshire te mendosh se ke mundur fantazmat e e se kaluares,por nata rikthehet ritmikisht per te treguar se je ende e dobet!Ohh.....psheretij!
Fantazmat dalin si hije te frikshme nga rrjetat e fshehta te mendjes,ulen kembekryq para teje dhe bisedojne shtruar.Te kujtojne ēdo gje,edhe detajet me te vogla,te cilat mendon se i kishe harruar.Ti i degjon me kujdes,trishtohesh!
Pastaj vjen mengjesi.......
Nje dite e re ku shpreson.Por ndryshimet nuk duan te vijne.Je teper e plogesht per te kapur impulset e reja,je teper e papergatitur per te gjetur nje njeri tjeter,qe te te mbushe boshllekun qe te ka lene dikush qe e ke dashur me gjithe forcen e shpirtit.....
Krijoni Kontakt