Naten

Nga kurmet e nates i zbuar,
I endur ne terr si i krisur,
Deliret e veres takuar
Mendimeve qe pata nisur.

Mekatet i pata gelltitur
Ku filli i jetes terhiqet,
Trishtime te lengshme vozitur
Pa marre parasysh rreziqet.

Te dashurin ves kur harroja
Menxyrash sokakesh etikash,
Te verteten me endje verboja
Nen tehe gersheresh dhe thikash.

Dhe faljet qe pata kerkuar
Qe derdhin tej shpirtra dhe zemra
U zbehen ne terr, se per mua
Ngjyrat nuk jane vecse emra.

Tregimit qe pata nisur,
Me tym do t'ia ushqej fundin...
I ndere nen qiellin e grisur
Shoh ndjenjat teksa me humbin...

Ne enderr asaj kenges sime
Ia gjeta te fundit refren,
Por endrrat jane vetem trillime
Qe trupi vetveten genjen.