Mbiemri "...e perjetshme" mua me duket se ka (merr) kuptim simbolik (por edhe metaforik ne menyre jo te drejtperdrejte) dhe ketu s'ka pse "te nderhyje" kufizimi kohor i zgjatjes se kesaj dashurie, i supozuar si i tille.
Kur je i/e dashuruar, ndjenjat jane te tilla sa, per nje moment te caktuar mendon (imagjinon, do kishte kuptim me te plote) se perderisa "ke prekur" qiellin e shtate, perjetesia nuk mund te mos egzistoje! E pra, jane ndjenjat tona qe permes nje fuqie marramendese ndikojne ne menyren joracionale te te menduarit. Po pse, a eshte (duhet te jete) racionale vete dashuria?!
Krijoni Kontakt