...shkėputur nga njė temė tjetėr.
Doja te thoja dhe nje gje, HTML nuk eshte gjuhe programimi,. Vete emri e thote kete :
Hyper Text Markup Language..
Pse nuk eshte gjuhe programimi ?
po sepse me te s'ben ndo nje program ! e thejshte apo jo ?
![]()
...shkėputur nga njė temė tjetėr.
Doja te thoja dhe nje gje, HTML nuk eshte gjuhe programimi,. Vete emri e thote kete :
Hyper Text Markup Language..
Pse nuk eshte gjuhe programimi ?
po sepse me te s'ben ndo nje program ! e thejshte apo jo ?
![]()
Ndryshuar pėr herė tė fundit nga edspace : 28-03-2006 mė 02:16
Phuck windows, Think Linux
Ēfarė nuk ėshtė HTML ???
Provo tė shkruash:
Hello World nė HTML
Hello World!
e pastaj ekzekutoje (ti e di si ekzekutohet njė file .html, apo jo?).
"Significant Language Features
HTML files are written in ACSII text, so the user can use any text editor to create his/her web page, though a browser of one sort or another is necessary to view the web page. HTML is case insensitive with its language commands. The characters within the document, however, are case sensitive. The language consists of various "tags" which are known as elements. These allow the browser to understand (and put into the desired/specified format) the layout, background, headings, titles, lists, text and/or graphics on the page. The elements are classified according to their function in the HTML document. There are head elements and body elements. The head elements identify properties of the entire document, while body elements actually mark text as content and show a change in the appearance in one way or another. Most elements have a beginning and an ending which encompass the text the user wishes to mark with the tag. All HTML documents must begin with the element and end with the element . Some of the other elements which may be used are tags to create lists--both ordered lists as well as unordered lists. The user may also create larger or smaller, bolder, italicized, or underlined text. Attributes may be used along with the elements. These perform functions such as placement of text, indication of the source files of images, and identification of links to the document or part of the document."
-
ne fakt HTML interpretohet dhe nuk ekzekutohet.Postuar mė parė nga lor
HTML eshte gjuhe programimi, sepse po mos te ishte atehere nuk e di se si do te klasifikohej SGML nga e cila ka derivuar HTML ose me mire te themi HTML eshte nenbashkesi e SGML.
"Perpiluesi"(compiler) i saj eshte "shfletuesi"(browser-i).
Ekzekutuesi, ne formen qe e njohin shumica, eshte po shfeltuesi per shkak te disa shtesave nganjehere jo standarte ne gjuhe.
Ajo qe thote ardi nuk ka kuptim pasi ASP gjeneron HTML dhe nuk ndihmon ne ekzekutimin e HTML.
XML nuk eshte gjuhe programimi por menyre transportimi te dhenash.
Ndryshuar pėr herė tė fundit nga qoska : 27-03-2006 mė 07:52
O qoska,
HTML eshte gjuhe e tipit Markup, me te formatohen te dhenat, nuk programon dot perveēse me ndihmen e javascript qe nuk eshte HTML.
HTML nuk eshte gjuhe programimi, nuk ka asgje te perbashket me nje gjuhe programimi imperative ose funksionale.
XML eshte gjuhe Markup per definimin e gjuheve te tjera te tipit Markup dhe pasi definohet nje gjuhe sipas nevojave neprmjet XML atehere mund te perdoret per transport te dhenash ,dosje konfigurimi ose per te krijuar XHTML.
Sidoqofte HTML nuk mund te quhet gjuhe programimi, dhe interpretimi i nje skedari HTML eshte larg krahasimit me nje perpilimin e nje gjuhe programuese ose edhe me interpretimin e nje gjuhe programuese.
Sigurisht, jemi krejt jashtė teme :-)
[FLAME]
Sidoqoftė, ja dhe njė tjetėr material studimi: http://www.theadvisors.com/langcomparison.htm
(vini re praninė e HTML 2.0 dhe HTML3.0 nė tabelėn krahasuese).
[/FLAME]
-
Pėr mendimin tim, gjuhėt programuese janė gjuhė qė pėrmbajnė llogjikė dhe shkruhen nga dikush qė vret mendjen pėr tė krijuar njė program sa mė tė "zgjuar". Llogjika e programuesit bėhet pjesė e programit. Pėr tė ndėrthurur llogjikėn, gjuha duhet tė lejojė tė paktėn ekzekutimin ose interpretimin e njė udhėzimi nė bazė tė njė kushti; nqs A, atėherė bėj B ( if(bool) {} ). Javascript p.sh. lejon kėtė element tė llogjikės, prandaj dhe konsiderohet gjuhė programimi. S'ka rėndėsi nėse gjuha interpretohet apo pėrpilohet; pėr aq kohė sa aftėson elementet bazė tė llogjikimit, ėshtė gjuhė programuese.
Ndėrsa gjuhėt formatuese (markup) nuk aftėsojnė ndėrthurjen e llogjikės dhe nuk kėrkojnė mendjen e njė programuesi, por kėrkojnė syrin e njė artisti (dizajnuesi). Pamja e njė faqeje HTML mund tė vlerėsohet vetėm si e bukur ose e shėmtuar por jo si faqe e zgjuar apo e pamend. Nė gjuhėt formatuese nuk mund tė kesh asnjėherė gabime nė llogjike.
Ja njė artikull nė anglisht qė argumenton se HTML nuk ėshtė gjuhė programimi:
http://www.cs.tut.fi/~jkorpela/prog.html
Edi
bashkohem me edspace,
gjuhet e programimit kane rrjedhen llogjike te perpunimit te informacionit ne menyre dinamike dhe te automatizuar.
gjuhet markup jane statike, nuk kane llogjike.
per qoska,
SGML nuk ka qene kurre gjuhe programimi,
Pastaj ajo ML(Markup Language) e shpjegon me se miri kete fakt,
nuk thuhet HTPL(Hyper Text Programming Language) por HTML(Hyper Text MARKUP Language).
HTML eshte gjuhe "pershkruese" e jo "programuese". Dmth pershkruan permbajtjen e nje faqeje, por asgje me teper. Ne HTML mund ta krijosh nje form, por ate assesi nuk mund ta besh te funksionoje nese nuk perdor ndonje gjuhe programore qe ekzekutohet ne server, si psh. PHP.
Ne HTML perdoren tags, qe bejne pershkrimin e faqes, por nuk mund te llogarisesh psh sa bejne 1+1.![]()
The greatest obstacle to discovery is not ignorance - it is the illusion of knowledge.
Jeni mesuar shume me gjuhe programimi te pergjitheshme.
HTML eshte ndertuar posacerisht per nje fushe te caktuar MARKUP dhe e ben kete me mire nga te gjithe gjuhet e programimit qe ju njihni. Pra thjeshteson jashtezakonisht punen.
Une se kuptoj si mund te mos jete gjuhe programimi kur ajo arrin te krijoje objekte si
Krijoni Kontakt