Plaka kishte gjithcka te bardhe,
dhe syte, dhe floket, dhe enderrat.
E rrudhte erresiren e nates me bardhesine e saj.
Ajo s'dinte asnje fjale, vec gugatjeve.
Si femijet kish mesuar te fliste me sy.
Veshtrimin e kishte te ri plaka ime.
Luanin ne te kuaj te gjigande,
shtojzavalle, fjaloseshin malet,
mbarsej e pillte shqetesimi i saj
Me nje perkujdesje te verber e inatcore
Me perkedhelte koken marroke,
tek prekja kufijte e durimit e ndertoja boten time.
Krijoni Kontakt