
Postuar mė parė nga
Ermal 22
Urime per temen oiseau en vol dhe ndoshta do u hyje ne pune edhe taneve.
Irshad Manji, nje myslimane qe jeton ne Kanada, ne librin e saj “Problemet me Islamin“, shkruan keshtu:
Ky liber eshte nje leter e hapur prej meje, nje ze reformues prej myslimaneje, per shtetas te shqetesuar ne mbare mboten, myslimane apo jo. Ka te beje me ate qe pse bashkesia ime fetare ka nevoje te bjere ne ujdi me shumellojshmerine e ideve, njerezve dhe besimeve ne universin tone, dhe me ate qe jo-Myslimanet kane nje rol qendror per te na ndihmuar qe te shkojme atje.
Ky liber thyen heshtjen tone. U tregon myslimaneve si mund te rizbulojme traditen e humbur te mendimit te pavarur Islam -- nje tradite qe njihet si “Ijtihad” -- dhe te rizbulojme ate me qellim qe te kemi nje Islam per shekullin e 21. Mundesia per te ringjitur Islamin eshte e pranishme sidomos tek myslimanet ne perendim, sepse ketu ne gezojme liri te vlefshme per te menduar, shprehur, per te sfiduar dhe qe te sfidohemi pa pasur frike nga raprezaljet prej shtetit. Ne ate kuptim, reformimi i Islamit fillon ne perendim.
Por, sidoqofte, nuk perfundon ketu. Dhe s’ka se si. Myslimanet ne gjithe boten Islamike duhet te dine mbi te drejten e tyre per te menduar per veten, nje e drejte qe u eshte dhene prej Zotit .
Libri pra pervijon nje fushate mbare boterore per te nxitur perqasje te reja ndaj Islamit. Une e quaj kete fushate jo ushtarake me emrin “Operacioni Ijtihad”.
Pse po mundohem me Islamin
Si refugjate nga Idi Amin I Ugandes, une dhe familja ime u vendosem ne periferi te Vankuverit ne vitin 1972. Une u rrita duke ndjekur dy shkolla: shkollen laike shteterore qe ndjekin shumica e femijeve amerikano-veriore, dhe pastaj, per disa ore te shtunave ndiqja shkollen islamike fetare (medresene).
Une nuk mund te pajtoja dot boten e hapur dhe tolerante te shkolles time shteterore, me boten e ashper e fanatike brenda medresese time. Por une kisha plot besim per te bere pyetje -- shume pyetje.
Pyetja ime e pare per mesuesin tim te medresese ishte: Pse nuk mundet qe vajzat te drejtojne lutjen? Une u diplomova duke bere pyetje me te larmishme, si per shembull: “Ne qofte se Kurani I erdhi Profetit Muhamed si mesazh paqeje prej Allahut, pse e komandoi ai ushtrine e tij per te vrare nje fis te tere hebre?”
Ju mund at merrni me mend se pyetje te tilla e acaronin shume mesuesin tim te medresese qe vazhdimisht ulte poshte grate dhe fliste keq per hebrejt. Une dhe ai arritem piken e fundit te pakalueshme mbi nje pyetje tjeter: “ Ku - pyeta une - ku eshte deshmia e “konspiracionit hebre” kunder Islamit? Ju keni shume qejf te flisni per kete ceshtje por ku eshte prova?” Ajo pyetje, qe une e bere kur isha 14 vjec, beri qe te me debojne prej medresese. Perfundimisht.
Ne kete pike, une kisha nje zgjedhje per te bere: Une mund te largohesha prej fese myslimane dhe te vazhdoja me te qenurit vetja ime “e emancipuar” amerikano-veriore, ose une mund ti jepja Islamit nje mundesi te dyte. Per shkak te ndershmerise ndaj fese une i dhashe Islamit nje mundesi te dyte. Pastaj nje mundesi tjeter. Nje tjeter. Nje tjeter. Per 20 vjetet qe kane kaluar une kam vazhduar te mesoj me teper mbi Islamin. Si rrjedhim, une kam zbuluar nje ane perparimtare te fese sime -- ne teori.
Por une mbetem nje myslimane thellesisht e pasigurt per shkak te asaj qe po ndodh “ne toke” -- dhunime ne mase te te drejtave te njeriut, sidomos perkundrejt grave dhe pakicave fetare -- ne emer te Allahut.
Myslimanet liberale thone se ajo qe une pershkruaj nuk eshte Islami “i vertete.” Por keta myslimane duhet te pranojne dicka: Vete profeti Muhamed tha se feja eshte menyra se si ne sillemi ndaj te tjereve. Duke u nisur nga ai standart nxjerrim se kemi te bejme me menyren si sillen myslimanet ne Islam, dhe fshehja e atij realiteti nen preteksin se eshte teori do te thote te clirohemi prej cdo pergjegjesie ndaj qenieve njerezore.
Per kete une po perpiqem te luftoj. Per kete une jam me pasion. Per kete une e quaj veten nje “Muslim Refusenik”.
"Une mbaj nje pishtar ne nje dore dhe nje kove me uje ne doren tjeter.
Me keto gjera, une i ve zjarrin parajses dhe shuaj flaket e ferrit.
Pra qe askush te mos adhuroje Alllahun prej frikes se ferrit apo prej lakmise per parajse”
-Fjale nga Rabia, nje heroine e imja myslimane sufi.
Krijoni Kontakt