Malakai
Malakai ecen i vetem neper nate,
Fle vec ne kopshte lulesh eremire...
Trupin ia mbulon nje pelerine e gjate,
Me e zeze se nje hije ne erresire.
Malakai shet endrra me cmim te lire,
Megjithese tregetar nuk mund ta quash...
Tek ai drejtohesh nese do te dish
Ne enderr si te dashurosh a si te vuash.
Malakai nuk kerkon kurre shperblim
Per ate qe ofron enderrimisht ne nate...
I mjafton era e kopshtit, qielli mbi re
Dhe nen vete, poshte, nje truall i thate.
Malakai s'flet gjuhe te kesaj bote,
Por i mjafton prej fytyres nje shprehje
Qe te kuptoje c'lloj endrre kerkon te blesh
Dhe ne c'krevat sonte do te gjesh prehje.
Malakai nuk tregon te kete lindur ndonjehere,
Qindra vjet mbi supe thote t'i kete...
Jashte kalendareve te njerezimit eshte zvarritur;
Nese s'beson mund ta pyesesh vete.
Malakai nuk genjen kurre njeri,
Sepse nuk e di se c'eshte mashtrimi.
Per te endrrat jane te gjitha te verteta
Pjelle tregetie ku mungon shperblimi...
Malakai jeton vetem naten
Dhe naten ushqen me endrrat qe shet.
Vetem shiu i shuan etjen shekullore
Kur syte i shohin fillimin e fundit qe pret.
Malakai atehere cirret neper naten e pagjume
Dhe fatin e njerezimit e tret ne ate uje.
Per zotin e tij qe e la pa pune
Ngre dollira pa gjeme, pa buje.
Qe ne fillim te ekzistences e pat kuptuar qellimin e jetes se tij:
Mekatet e kesaj bote ne enderr t'i ktheje, qe nata t'i trete ne shi...
__________________
Kushtuar Malakait, cifutit qe shet endrra tek qoshja ime
Krijoni Kontakt