Shpata hyri ne trurin e Tjetrit, duke kaluar nga qimet, neper lekuren e kokes, receptoret, lobet, deri ne qelizat e brendshme, duke pllakosur mendjen e qarte me erresiren e vdekjes. Sakaq u shkul nga Koka fatkeqe, e shoqeruar nga lumi i zjarrte i gjakut te gjalle. Stacioni tjeter? Nje Qafe e brishte, ndjellese, lakmiprurese. Tehu e prek per disa momente shekullore Qafen ne lekuren e qartesuar nga damaret frymedhenes, sikur donte te pushonte ne nje iluzion te padjallezuar.
Dora qe mban shpaten ushton presion mbi dorezen praruese, e cila e shtyn tehun mbi lekuren e brishte, qe cahet nen peshen e termetit te pashmangshem. Lumi i fshehur nen digen e brishte sakaq ka pushtuar tehun fuqiplote, duke perplasur dallget e fundit me nje tmerr te trishtuar. Dora ndjen peshen e lumit te cmendur, qe po sperkat me tallazet e tij dhe qenien e vet. Shpata ngulet ne truallin e zi, duke e zhdukur gjakun tashme te vdekur ne token e gjalle. Del perseri dhe me e pameshire se me pare, me nje etje te pangopur per lakmi vdekjeprurese.
Nga qeniet frymemarrese qe Syri i shikon gjakftohte, dy Gjinj te trembur po krijojne nje termet ne trupin qe shtrihet prane. Shpata afrohet, duke studiuar levizjen kaotike te Gjinjve frymemarres. Truri sakaq i ka cuar Dores mesazhin e radhes, qe urdheron Shpaten siper robinjes se pafat. Zemra e fshehur poshte Gjirit uleret nga dhimbja e perjetshme, duke bashkuar tallazet e saj me lumin e thare te Qafes se lashte. Gjeja e fundit qe mund te beje kjo zemer e kallur eshte ti jape force Zerit per nje fjali kumbuese, e cila shuhet shpejt nga prangat e vdekjes.
Syri tashme ka filluar te qartesohet nga perdja e pergjakshme. Truri urdheron tehun te prehet ne mill. Shpata i imponohet nje pushimi te padeshirueshem, deri te nesermen e ardheshme kur fatkeqi do ti nenshtrohet ndeshkimit te perjetshem.