Vegim
Peneli I reres se detit fjeti dhe dielli e mbuloi
U be si si zjarri i nervave te mija qe zemren ma shkrumboi
Deti embel e perkedhel e prej pellembeve te saj i etur pin
Valet te lumtura rreshqasin dhe kembet ja puthin pa mbarim
Une larg bregut xheloz me detin, i heshtur rri e qaj
Me shume se ti i madhi det i mrekulluar jam prej saj
Krijoni Kontakt