erdhi dhe lulet e gezimit moren aromen me ndjellese te botes.erdhe dhe zemra ime filloj serish te rrah.ndoshta ishte e para qe e ndjeu ngrohtesine tende,ndoshta ishte e para qe parandjeu ringjalljen time.kisha rene ne gjume letargjik pa ty,pa ngrohtesine edikujt qe te me donte.me duket vetja si ata femijet e vegjel qe qajne kur vine ne jete.askush s eka kuptuar ndonjehre pse qajne.qajne nga gezimi qe vijne ne jete apo qajne nga dhimbja se e prandiejne se ci pret?se di po sot jam aq e lumtur sa me duket s edhe bota ka marre tjeter ngjyre,tjeter permasa,sehste me ajo bota evogel qe me rrethone.cuditerisht permasat e saj jane bere relativisht te medhaja por une skma me frike s emos humb aty.je ti ai qe me tregon rrugen.rrugen e lumturise te zemres time.ndoshta te vinte keq per vete jeten time dhe mendove te beheshe epiqendra e saj.te vinte ekq per lotet e mi dhe mendove ti fshije.mendoje te ishe prane meje ne cdo cast.
faleminderit jeta ime
faleminderit qe me bere serish te buzeqesh.!undefinedundefinedundefined
Krijoni Kontakt