Kete teme e hap per te gjithe ata qe gjysmen e zemres e kane larg vetes se tyre, pra per te gjithe te dashuruarit qe ndodhen larg njeri tjetrit. Njekohesisht ju uroj me gjithe zemer te jeni sa me shpejt sebashku.
Besoj se ju te gjithe gjeni menyra per te folur me pjesen tjeter te zemres suaj. Do desha tju pyes si ndjeheni ne ato momente kur degjoni tingullin e zerit te saj apo te atij qe ju mungon, Une vete mbase e kam harruar kete ndjesi, por e kujtoj me nostalgji dhe i rifreskoj ne mendje ato kujtime. Here here njerzit kur humbin dike mbase kane deshire vetem ti degjoje zerin dhe per kete bejne persiatje te tilla si telefonata pa pergjigje apo nje zile tek citifoni poshte pallatit dhe me pas ndjehen disi te kenaqur, Eshte vertet ndjesi e bukur per shpirtrat vetmimtare qe mundohen te mbushin sadopak boshllekun e tyre.
Pra pres te lexoj mendimet tuaja te bukura mbi kete teme.
Dito.
Krijoni Kontakt