NDIHEM KEQ
Ndihem keq
Nuk di kujt ti kerkoj ndihme
Nje heshtje prej varri ka pushtuar
Shpirtin tim te brishte
Nuk di se cte bej
Askush nuk flet dhe shpirti im bertet
Nuk me kupton asnje me duket vetja
Si nje kukull memece
Nuk di se me ke te flas
Ndihem shume e vetmuar
Megjithese te gjithe me mbajne afer
Ai malli I temerrshem
Me therr zemren
Nje telefon me NENEN time
Nje pike lot
Me duket sikur me cliron pak nga kjo merzitje
Por me pas cdo gje fillon nga fillimi
Nuk mund te shfryj kete duf
Nuk mund te shfryhem me fjale ne poezi
Nuk mundem!
Ditet I shtyj kot
Asnje skam prane
Me duket vetja nje femije I vogel
Qe kerkon ndihmen e prinderve
Per te bere nje hap me tej
Ajo e mrekullueshmja NENEA ime
Ajo qe e dua aq shume
Tani eshte larg shume larg .
Krijoni Kontakt