Si flasin, thua se vjehrra eshte armiku. Po verini cike veten ne vendin e tyre, shumica e tyre s'kane faj fare. Ajo me te shoqin kane shprishur brinjte tere jeten jo blej shtepine, jo mobiloje jo derr, jo verr. Nje dite te bukur pinjolli i familjes martohet, sjell nje kalamanke ne shtepi, dhe fap...do celesat e shtepise direkt ne dore, statusin e zonjes te pare vetem ngaqe martoi yt bir. Hajde mendje, hajde. Natyrisht qe do doje te gatuaje si te doje vjehrra se ashtu ka bere tere jeten ne shtepine e saje, natyrisht qe ka nje rregull te caktuar te beri punesh ne shtepi, e natyrisht qe do doje te puthe djalin ne mengjes se ne pleqeri ndjen vetmi njeriu. U be nami se do te vazhdoje te perkujdeset per te birin, mua vetem qejfi do me behej. Ku t'a merrja qe te kisha mundesine te krijoja nje jete familjare te atille sa te beja te lumtur dhe njeriun qe do isha martuar, dhe prinderit e tije pleq. Fundja, s'ka djale qe s'do t'i kete prinder afer e te dije qe ndihen mire. Sinqerisht qe keto me duken vogelsira aq jo-domethenese sa me ben te qesh vetem idea e prishjes te harmonise familjare per keto gjera.
Ndryshuar për herë të fundit nga Blue_sky : 24-06-2008 më 20:49
Kam vetem nje limit: qiellin!
Ke fol mire Blu_Sky, lum vjerra qe te ka(ose do te kete)
no comprendo ... sqarohu
Krijoni Kontakt