Po me shembet mbi krye tuneli i heshtjes tende
Po me mbytet loti nga rera e fjaleve boheme
Njemije gjilpera te nxehta me djegin muret e shpirtit
Kete korrik pasditesh te verdha
Prozaike ndjesia e te qenit vetem
E thate , e nxehte fryn si ere shkretetire
Poezia vdiq nen germadhat e nje jete tjeter
Vetem vjersha lundrojne andej kendej si kaike
Ne kete bote te zhgrryer ne llum e argjend
Lumenjte e hallit - oqeane jane bere se fundi
Normalet shqetesohen te kene nje varr
Te ēmendurit shkruajne requiemin e tyre
Po me shembet mbi krye tuneli i heshtjes tende
Po me thahet loti nga rera e fjaleve boheme
Te mbledh para per nje varr te bukur, mermeri
Apo te shkruaj requieme .
Krijoni Kontakt