Shume njerez i bien gjoksit per fene qe i perkasin. Feja eshte nje thjesht nje institucion ashtu sikurse shteti, familja...ushtria...ne fund te fundit te gjitha jane doktrina me karakter disiplinor. Dhe mbi te gjitha feja eshte shume personale. Je cfare je, je per veten tende. Asnje njeri nuk ka nevoje te degjoje sesa e mire eshte feja jote, madje e paraqitur dhe plan krahasimor me fene tende. Thjesht sepse nuk ka kuptim, nuk sjell asgje te mire apo harmonike.
Kur bie ne dashuri bie per arsye shume me te forta sesa feja. Bie ne dashuri me nje djale/vajze me vlerat e brendshme dhe me sigurine qe ky njeri te jep ne krahasim me te tjeret. Nqse ti kujton se ke rene ne dashuri, por nje element si feja e ndryshme te ben te kthesh mendje or just "turns u off"...ajo nuk ka qene kurre dashuri. Mund te kete qene thjesht nje deshire e jotja e deshperuar per t'u ndjere i dashuruar apo thjesht nje pretendim egoist i pabazuar.
Une nuk e kuptoj kur u beme ne shqiptaret kaq ekstremiste ne lidhje me fene kur per 50 vjet patem nje boshllek pothuajse total dhe shumica madje pranonin me koshience te plote se ishin ateiste.
Dhe gabimi me i madhhhhh, ai fatali, eshte kur pretendon qe pala tjeter te kthehet ne fene tende.
Pse? Cfare kuptimi ka kjo se une nuk e konceptoj dot fare?
Krijoni Kontakt