I dashur Doktori4u,

ne fakt me ato qe une kam thene aty, nuk kam dashur te them se ka njerez qe jane pa Perendine dhe keta jane te vdekur ose qe besojne por nuk zbatojne urdherimet dhe keta jane shume afer te qenit i vdekur, kjo e nxjerr shkrimin tim komplet jashte kontekstit, dhe me sa shoh Studenti blu ka qene pak me i vemendshem se ti

Pra te qenit afer vdekjes apo i vdekur, kane vleren e sinonimeve ne shkrimet e mia.

Persa i perket faktit nese shpirti vdes apo kalon, keto jane gjera qe pak i interesojne kujt, sepse sic bie dakord edhe Kurani: Per shpirtin pak na eshte thene.

Pra ta trajtosh shpirtin si nje pjese te trupit qe i mbijeton vdekjes eshte pa kuptim.
Per mendimin tim shpirti nuk ka te beje fare me vdekjen ashtu sic e kuptojme ne ne kete bote. Te flasesh per vdekje trupi, nenkupton mbarimin e funksioneve te trupit. Ne menyre analoge mund te flitet e per vdekje shpirti: Mbarimi i funksioneve te shpirtit.
Kjo s'do te thote aspak shnderrimi i shpirtit ne hic, sepse dhe vete hici eshte pjese e botes materiale dhe ne boten frymore nuk mund te flitet per hicin, por humbje e udheheqjes qe shpirti i ben trupit ne njohjen e realitetit tjeter frymor.