pse gjithmone ulem te shkruaj ne ditar kur jam e trishtuar e sapo kaloj nje faqe them heres tjeter do te ndryshoj..
kjo eshte nje faqe e vertete nga ditari im..
Nje ere lekund poshte e larte mendimet e mia qe perplasen pas mureve te mendjes.arsyeja mundohet ti seleksionoje ne ate rremuje perplasjesh e uni pret me kureshtje direktivat nga lart per te thurur planet qe smund te jene vecse afatshkurtra.Mendimet vazhdojne ende ecejaket e tyre ne korridorin e ngushte te mendjes e ne duar ku lexohet shprese shtrengojne fort endrrat zevzeke qe realiteti gjithmone i shtyn tutje..mendimet djersijne ne kontaktin e pare me realitetin..
Heshtje qetesi..ne kete qetesi heshtja gatuan dicka qe ja servir serisht heshtjes.e mes kesaj heshtje,diku nje gjysem thellesi qendrojne mendimet e mia.arsyja dhe truri nuk sherbejne si busull orientuese perpara ketyre dukurive pa emer te realitetit te padeshirueshem.
Mendimet struken te lodhura ne memorjen e trurit,endrrat gjithashtu,rrijne atje ne pritje te klikimit per nje rihapje te re.syri afrohet ne ekranin e shpreses,atje rruga eshte e drejte,drita shkelqen fuqishem.thua te jete parajsa qe le tutje nje ferr ku casti pergjon castin e koha fshin endrrat ne castet qe kalojne.
E nesermja po troket!
Krijoni Kontakt