FJALET VONOJNE
Njomeza ime -
ylli yt te lindi
pas flokeve ne gersheta
zgjohu shihja driten
me t'i marrė sytė
do ta keshe ne dore te njome
do te dridhet zemra kah qielli
duke i fshire syte me lot gezimi
do te ēmendesh pas tij
gjithditenelume ne vrapime
fjalet vonojne
po zgjohu -
edhe pa nje enderr
me e bukur
t'i ngjajsh mengjesit
ndoshta edhe per nje kenge
me e madhe -
se Nora e Kelmendit
e di ti ende je e vogel
ta kendosh Marsejezen
njomeza ime -
po zjohu -
edhe per nje fluturim te zemres
me larte tej yjeve
se ylli yt -
ishte teper i larget
e dij -
ende buzet tua
piklojne tambel
e,
te ligat rrine gojehapur
shkofshin me te liga
u ndriēofte -
udha e jetes sate
vetem me diell!
Njomeza ime
zgjohu me zgjohu
mendo -
se do te shohesh diēka
qe do t'i besohet
ma shume se endrres
une endrrat i kam iri
njomeza ime
se e kujtoj prrallen
e gomarit e ujkut
'bere zo' enderr'
nuk i dua jo
heronjt e endrrave te liga
ato siellin -
vetem vuajtje e trishtime
mjafte me u rritem me endrra
njomeza ime -
zgjohu e gezuar
edhe ne acare e shtrengata
edhe ato jane te ngrohta ne parzmin tim
i kthej ne fllade te embla per ty
ti ende nuk e din -
sa trishtime ka pase kjo nate
sa qeni lehu ne oborr
me kembe te vet ne goje
duke ndjellur kobe e te zeza
e ti njomeza ime -
endrrove endrra te liga
prej ulurima ujqish qe dolen qen nga vatha jone
po zgjohu -
te vijosh shkollen e jetes
edhe per kete poezi ma shume
krrokamat e vdekshme
do te pushojne
fjalet vonojne!
Krijoni Kontakt