Ti nuk je me ..
Ike e shkelur
Sic shkelen mizat e dheut
Nga kepuce rastesore.
Perlyer me balten e ares dhe fjaleve
Dhe me gjakun e zi
Askush nuk u rrenqeth, as malet, as druret
As njerezit
Te shkelen, te shtypen dhe kaq.
Ti nuk je me
Dhe pike!
Piken e vuri dikush para pak castesh,
Kur ti ende dije te qeshje,
Te levizje.
Tani ah tani, ti je prape mekatare
Por e parrezikshme.
Kemisha jote e gjumit mbet varur pas dere
Nje pale kepuce me taka
Shfryjne brenda ne sendyk
Nje rimel I skaduar prej kohesh
Krem, I kuq buzesh ne nje cante te vogel
Ne ish-dhomen tende
Ku vjen ere myk.
Myku - per ty , tani I vetmi parfum .
Deshirat, te fshehtat jane mbyllur
Brenda mosqenies tende
Si ne nje sarkofag te trishte egjyptian
Parfum te rende , te forte te paskan hedhur
Po prape se prape
Me shpon hundet nje ere dheu.
Nga absurdi ku ndodhesh ti perpelitesh
Dhe qan
Dhe ulerin
Dhe I ēirresh vdekjes me kot:
Prapakthehu .
I mban mend karkalecet qe copetonim
Ne oret e biologjise?
Veē koka,
Veē trupi,
Gjymtyret,
Fiksuar me gjilpera flamuri
Mbi nje cope derrase,
A karton,
A bukepeshku,
Ēte ish
Ja, keshtu me ngjan
Si nje karkalec gjigand, njerezor
I copetuar
Shemtuar, pa rregull
Pa estetike.
(Me fal, e dashur, per kete krahasim
Tani sgjej dot gje me te mire )
Megjithate
Ngushellohu
Te pakten ditet sdo ngaterrohen me
Kukurec
Si zorret e qingjit te gjore ne
Kuzhinen e se dieles
Nga atje ku je
Do kuptosh sa naive
Jane deshirat
Te berat dhe te paberat.
Ah, e di ēdo me thuash
Ata sdine gje ende, me lodrat po flasin
Shpirtrat e tyre si bodrume te lagesht
Do jene tash e tutje
Dhe do kerkojne diellin
Gjithe diten e lume
Por dielli sepse eshte fshehur
Dhe sduket
Dhe ne bodrume do rriten gjithfare insektesh,
Minj, miza
Ahh, dielli shyn kurre ne bodrume
Krijoni Kontakt