Para disa vjetve, ne Prishtine, qe marrun nji vendim. Simbas ketij vendimi, aty -- e pra, prej te gjithe shqiptareve ne Jugosllavi -- si gjuhe shkrimi do te perdorej gjuha e unjisuar, e cilla, e imponueme prej regjimit komunist, asht perdorun dhe po perdoret ne Shqipni. Kjo shprehje, qi asht pagzue "gjuhe e unjisuar", paraqet te gjitha tiparet e dialektit toskenisht.
Vendimi i marrun si ma siper, ndoshta, mund te jete
ndikue nga ndonji rrethane. Aj, mund te kete parapame,
ndoshta, ndonji perfundim dobiprues, qi une, ose nuk mund t'a cmoj, ose nuk mund t'a shfaqij per nji arsye, o per nji tjeter. He per he mund te na vije ndermend rrafshi kulturuer dhe tekstet e botueme ne Shqipni, te cillat, mund t'iu apin nji ndihme shqiptareve jashta kufinit. Jane arsye te forta, qi nuk mund t'iu mohehet randesija.
Tirana, me ane tekstesh, ndoshta, don me i afrue shqiptaret e Jugosllavis qi te kene lakmi per sistemin komunist te zbatuem ne Shqipni, mbassi ajo, komunizmin e Jugosllav po e cilleson revizionist dhe nuk po ia kursen kritikat n'asnji rase. Ndoshta, mund te jete terthoras, ndonji kunj i huej, per t'i largue shqiptaret e atjeshem nga shprehjet e tyne, tue i lanun as te hapa, as te hipa.
Mirepo, sido qi te jene arsyet, ma para duhet te kemi parasysh elementin, qi perban njimilionegjymes shqiptare. Na, e dijme se, shqiptaret ne Jugosllavi, e kane pasun te ndalueme shkollen shqipe deri ne vjetin 1941. Jo vec shkollen shqipe; por, si prej perandoris Osmane, ashtu dhe prej imperializmit serb, ata, qi guxojshin me shkrue e me kendue gjuhen e tyne, shqipen, ndeshkoheshin me ndeshkime te randa si me pase bame ndonji krim.
Si e tham, ne vendet shqiptare, qi sod ndodhen nen sundimin e Jugosllavis, shkolla shqipe, ishte themelue vetem ne vjetin 1941. Me gjithe kete, ajo, mbas pak vjetve, qe shterngue me u pershkue neper gryka te ngushta e neper kethesa te veshtira. Me shum mundime mberrini ne shkallen e sodshme. Dredhinat e shovenizmit, qene te tmeresheme per t'i vume nderkambezen shkolles shqipe. Me dasina, me percamje, me shkallmine arsimtaresh, me perzanje mesimdhanesash e me lloje torturash morale e materiale, shovenizmi, u perpoq me ia nxjerrun rranjet ne diell shkolles shqipe. U krujuen pakica te pa qenuna neper qytete. U themeluen shkolla jo shqipe pa asnji kriter dhe pa vullnetin e popullit. Bonore te ndryshem shqiptare, u shternguen prej veglave te shovenizmit serb qi t'i dergojne femijt e tyne ne shkollat turke.
Edhe sod, gjendja e elementit shqiptar, qi banon ne
krahinen e quejtun Makedoni, nuk shfaqet ne pershtatje me deshirin e popullit. Per shembull, disa katunde shqiptare ne Reke, per te vetmen arsye pse jane te besimit orthodoks, shkollat e tyne i kane sllavisht. Koha, ndoshta, dikuer, do t'a normalizoje gjendjen edhe ketu.
Mbi te tilla padrejtesina, para disa vjetve, pata
shkrue nji seri artikujsh, me te cillet asht lajmue bota
shqiptare.
** ** **
Valle, ky popull, me nji jete shkollore kaq te shkurte e kaq
te cale, a mund te jete brumzue n'ate shkalle sa te jete ne gjendje me e pervetue dhe me e honepsun edhe toskenishten, e cilla, i asht imponue me marken "gjuha e unjisuar"?
Nuk me besohet. Ata qi e besojne, me duket se
jane optimista te tepruem. Sikurse kemi asish prej jugut, qi ene nuk jane ne gjendje me i perngjitun me njana tjetren kater a pese fjale gegenisht, ashtu kemi edhe prej veriut, qi e kane te veshtire me e pervetue toskenishten. Nji katund, qi shifet, udherrefyes nuk don!...
A thue me ket mase a mund te jete synue ndonji
revolucion gjuhesuer? Malum!... Disa nga shqiptaret t'one, jane revolucionare te medhaj. Ne kohe disi te kalueme, ishte e modes me i paraqitun njerzt, tue i cillesue si revolucionare: --"Asht nji revolucionar i madh!...". Ani ne Kafe Kursal ne kerthize te Tiranes... Ata, qi luejshin pokerin, te gjithe ishin revolucionare (!)...
Simbas mendimit t'em, revolucioni ne lamen e
gjuhesis, nuk vlen as sa bane miza ne flete. Per ma teper, asht dhe i damshem; sepse, shkakton kalaveshje e
nderlikime ne gjuhe. Ata, qi jane tekniket e gjuhes, e dijne ma mire se gjuha, asht pjella e evolucionit e jo e
revolucionit. Cashtja e gjuhes, nuk iu pergjane cashtjeve tjera. Gjuha, lene prej nevojes. Ajo, me revolucion, percellohet; por, nuk piqet.
U lodh bota me revolucione; por, perfundimi, si
thote populli, pese me hic. N'ato vende, ku po zbatohet
evolucioni, popujt, ne cdo shtrese po shkojne perpara me
hapa te shpejte e te sigurte, pa i rredhun ndokuej gjak
hundesh. Ndersa, ne vendet revolucionare perparimi, po
hece rrezou e cou dhe vetem ne siperfaqe. Shtresat e
popullit, po qendrojne haru e gjithenji me duer ne gji, tue
u zhytun ne frike e ne mizerje.
Kur bisedoj mbi revolucione, e kam fjalen ne
pergjithesi. Nuk jam tue e dallue ndonjanin prej tjetrit,
simbas ngjyres, qi paraqesin.
Pa tjeter diktatorit, ose klikes se diktatures, veprat
e veta i duken te shkelqyeshme, per shkak se diktatori vete, ose klika, e sodite vendin prej s'nalti nga maja e kodres.
Plasi tue bame revolucione Amerika Latine; por,
mbolli fryme e korri ere. Eja njani e mbush e eja tjetri e
derdh!... Nuk qe e mundun qi te shkonte pende, jo me
Shtetet e Bashkueme t'Amerikes; por, as me Kanada-n.
Njeriu, ne cdo pune, ma para duhet te doje, te
dashunoje, te kete zelle, ne kete vullnet dhe, mandej, te
veproje. Po t'i mungojne keto, njeriu, vepron si robot. E
veprimi si robot, nuk deperton ne te gjitha skutat e mbredis se njeriut. Nuk i ve' ne levizje te tana energjinat e tija.
Roboti, mund te vleje vetem ne permbushjen e njij norme
landore, per te cillen asht praktikue. Aj, nuk vlen, kur
veprimtarija, ka lidhje me ndiesi e me gjykim.
** ** **
A na shterngon ndonji arsye qi t'i imponohet
shqiptarit ne Jugosllavi, dialekti i Jugut, si "gjuhe e
unjisuar"?
Per me mundun me iu pergjegjun kesaj pyetjeje, po
me duhet me i hyme nji krahasimi si shkeleshko medis dy
dialekteve, tue i permbledhun pikepamjet e mija ketu
poshte:
I--FOLJET E PASKAJUEME
a) Ne gegenishte foljet e paskajueme, prihen prej
njij "me"-je: me ardhun, me shkue, me dorzue e tjera.
Keto folje, iu pergjegjen verbave italisht: venire,
andare, consegnare.
Toskenishtja, ket forme nuk e ka. Tue perjashtue
foljen "me qene", ket forme t'infinitivit nuk e perdore. Ne
vend te formave, qi perdoren ne gegenishte, toskenishtja, perdore: "T'ardhur, te shkuar" dhe "te dorezuar."
Format, qi perdoren ne toskenishte, mjaftojne sa
per me u shprehun me 'to; por, nuk i pergjegjen shprehjes
se pasun gjuhesore. Gjuthashtu, nuk e kane aq vleften e
ushtrimeve ne gjuhe tjera, ne gjuhe te perparueme. Per
shembull, kur thomi:
--"Asht ma mire me vdekun me ndere se me jetue me
turp," trogojme nji ide pa e lidhun me me ndonji person dhe me ndonji kohe. Ket ide, pike per pike, nuk mund t'a
shprehim me format e toskenishtes. Do te thojshim:
--"Eshte me mire te vdesish me ndere se te jetosh me
turp," ose "Eshte me mire te vdekurt me ndere se te jetuart me turp."
Si shifet format e infinitivit te perdoruna ne
toskenishte, nuk e kane nuancen e formave te gegenishtes.
Ndryshe perkethehet ne nji gjuhe te huej fraza e siperme
gegenisht; ndryshe perkethehet ajo toskenisht.
Format, si ma siper, te toskenishtes, jane edhe ne
gegenishte: "T'ardhun, te shkuem, te dorezuem." Por,
kuptimi i ketyne ndryshon nga aj i infinitivit. Jane emna
foljore. Kur thomi "Te dorezuemt e materialit" asht tjeter;
kur thomi "Me dorezue materialin" asht tjeter.
b) Toskenishja, INFINITIV-in dhe EMNIN
FOLJOR i permbledh ne nji forme te vetme. Kjo, asht nji
mungese per 'te. Kur i kemi ne forma te vecanta, perse te mos i perdorim? A do t'ishte e udhes me bojkotue, ose ma mire te thomi, me lecitun nji pjese te shqipes? Ne ket menyre, gjuha, ne vend qi te zgjanohet, tue leshue dega, rrema e ngallore, vjen e kufizohet ne nji rreth te ngushte.
c) Ne gegenishte kemi foljet pusore (pesore) si:
"Me u shkrue, me u kujtue, me u shpalue" e tjera. Keto,
i gjegjen, te thomi, italishtes: "Scriversi, ricordarsi, e
spiegarsi".
Ne cdo gjuhe tjeter jane keto forma.
Toskenishtja, keto nuk i ka fare.
Me sa shpaluem deri ketu, merret vesht se, ata, qi
merren me gjuhesi, e pranojne ket bame. Prandej, nuk do
te ishte e drejte me ngulmue perpara ketij fakti, qi duket
lakuriq.
III--DISA FOLJE NDIHMETORE
a) Gegenishtja, ka formen e verbit: "Desh u
rrezova, desh u ngaterrova, desh e mbyeti, desh e pata
vrame, desh e kishte thyem, desh e kishte zemrue" e tjera.
Asht nji forme, qi nuk po e dij, ne se asht perfshime ne
gramatikat t'ona; por, teskenishtja, nuk e ka.
Kesaj forme kishim me i thanun "forma afrimore".
Ne gjuhet orientale quhet "fiil-i takribi". Kjo forme, per
kohen e kalueme, tregon nji veper, e cila ka mbetun pa u
kryem, d.m.th. pa u permbarue, per arsye te pavaruna nga vullneti i auktorit.
Toskenishtja, kuptimin e kesaj forme e shprehe:
"Gati u rrezova, gati u ngatrrova" e tjera. Keto forma i ka
dhe i perdore edhe gegenishtja; por, si e tham, ajo, per ma teper, ka dhe format e saja te sipershenueme. Prandej, asht me nji permbajtje ma te gjane e ma te pasun.
b) Gegenishtja, ka formen e verbit: "Kesh t'a dij,
kesh t'a dishe, kesh t'a dije, kesh t'a dijme, kesh t'a dijni,
kesh t'a dijne; kesh t'a kem dijtun, kesh t'a kishem dijtun,
kesh t'a kishem pase dijtun" e tjera.
Kjo forme meriton nji studim t'imte prej
KOMPETENTAVE. UNE, KET FORME KISHEM E QUEJTUN "FORME urimore". Ne gjuhet orientale quhet "fiil-i temenni". Asht nji forme e vecante e deshrores.
Toskenishtja, ne menyre te pershkrueme, ket forme
nuk e ka.
Fishta, ne "Lahuten" e vet , te dyja i ka perdorun.
c) Folja deshrore ne gegenishte, ka edhe nji forme
tjeter te posacme: "Hangerte dreqi, gjofti rrufeja, vrafti
ora, marrte lumi" e tjera. Vertete jane perdorime te rralla; por, jane. Dhe mund te shtohen me perpunimin e gjuhes.
Ket forme toskenishtja, nuk e ka.
Si shifet, zanoret ne fund te ketyne fjaleve, jane te
gjata. Jane te gjata, sepse, jane --ne te vertete-- dy zanore.
Pernjimend, kur thomi "hangerte dreqi" duem me thanun "
e kangerte dreqi". Mandej, "e"-ja , qi tregon nji peremen
vehtor e qi asht kundrine, kur vjen ne fund, merr formen e "hangertee". Tash, ndeshemi perpara dy zanoreve.
Prandej, hjekim zanoren e pare dhe te dytes i veme nji
theks te gjate. Dhe keshtu, mberrime ne formen "hangerte".
III-- PERDORIMI I FOLJEVE NDIHMETORE NE
KOSOVE
Shprehja e Kosoves, ne perdorimin e foljeve
ndihmetore, ka nji epersi, jo vec mbi toskenishten; por,
edhe mbi shprehjet e gegenishtes se perdorun ne disa
vende. Ne fakt, Kosova, ne pershtatje me gjuhet tjera
motra, perdore: "Jam ardhun, jam shkue" e tjera. Ndersa,
pjesa e Shqipnis, perdore: Kam ardhun, kam shkue e tjera.
IV-- FORMAT E NDRYSHME MBIEMNORE
a) Gegenishtja, i ka te plota format mbiemnore, qi,
ne vetevehte, tregojne nji kuptim merite, ose nji kuptim
mundesije. Fjala vjen: " i parapelqyeshem, i
pershkrueshem, i lakueshem, i pagueshem" e tjera.
Keto, iu pergjegjen italishtes: "Preferible,
descrivibile, inclinabile, pagabile" e tjera.
Ne strukturen e vet, toskenishtes mbiemnat e kesaj
kategorije, i mungojne. Ne se sod perdoren, ky perdorim,
asht ndikue prej gegenishtes. Ky perdorim buron nga
deshiri per te zgjanue sheshin e shprehjes. Do t'ishte sa ma mire qi t'ishte synue dhe armonizimi i gjuhes.
b) Toskenishtes i mungojne mbiemnat, qi mbarojne
me "em" dhe me "un" e qi dallohen nga pikepamja e gjinis,
TUE MARRUN NJI"E"NE FUND. F.V.: "LIBER I SHKRUEM, LETER E shkrueme, djal i fejuem, vajze e fejueme, i kuptueshem, e kuptuesheme" dhe "xhaqet i qepun, kemishe e qepune, premtim i dhanun, flale e dhanune."
Toskenishtja, ne ket kategori mbiemnash, gjinin nuk
e dallon. Ajo, shprehet: "Liber i shkruar, leter e shkruar,
djal i fejuar, vajze e fejuar, xhaqet i qepur, kemishe e
qepur." Te njejten forme per te dy palet...
Dikush, mund te thote se, gjinija, kuptohet nga "i"-
ja ose "e"-ja, qi vjen para mbiemnit. P.sh.:... "i shkruar,...e shkruar..."
Pergjegjemi: --Shkronja "i" ose "e", qi vjen para
mbiemnit, nuk ka ndonji funkcion me femnue, ose me
mashkullue mbiemnin. Keto, jane lidhesa, d.m.th., lidhin dy fjalet, qi perbajne plotsorin. Kete e cmojne ata, qi merren me pjesen teknike te gjuhes.
V-- EMNA ME KUPTIME FOLJORE
Ne gegenishte kane nji perdorim te gjane format:
"Lakueshmeni, pershkrueshmeni, pagueshmeni, thyeshmeni" e tjera.
Keto, i pergjegjen italishtes: "Inclinabilita,
descrittivita, pagabilita, frazionabilita" e tjera.
Keto forma, nuk gjinden ne toskenishte.
Vertete, perdoren: "Lakueshmeri, pershkruashmeri,
paguashmeri, thyeshmeri" e tjera; por, jane forma t'uhajtuna prej gegenishtes.
VI-- MJESHTRIJA NE KUVEND
Gegenija ne pergjithesi e, sidomos, pjesa malsore,
ne bisedimet figurative, mban nji vend te vecante prej
krahinave tjera te Shqipnis. Banoret e maleve dhe te
Kosoves, jane mjeshter perkah tregimi dhe te holle perkah
pershkrimi. Ka mbetun si fjali e klishueme: --"Gjuhen e
maleve te Dibres e marrin vesht zogjt e maleve te
Shkodres."
S'ka dyshim se gegenishtja, ka nji thesar fjalesh e
shprehjesh shum te pasun. Keto fjale, ene nuk kane zanun vend, si duhet, ne gjuhen e shkrueme, per arsye se, deri sod, nuk jane bame kerkime e hulumtime kudo. Per t'i mbledhun keto fjale, asht nevoja me ardhun ne marredhanje me pupull dhe me jetue, per te gjate mot, ne gjinin e 'tij.
Edhe per toskenishten nuk po thom se, fjalet e saja,
jane notue te tana. Jo. Fjalet e dy dialekteve, ka per t'i
mbledhun e per t'i grumbullue koha e ardhesheme. Une,
thom se, gegenishtja, edhe per sa i perket vokabolarit, asht ma e pasun se toskenishtja.
Une, per llogarin t'eme, nuk mund t'i daj. Ato dhe
keto, jane pasuni e perbashkete e shqipes. Ne cdo skaj qi te jete, kur t'a gjejme nji fjale, duhet t'a perdorim, tue e vume ne vendin e pershtatshem.
Asht per t'u mburrun, kur mendojme se, si populli
i yne, qi ka qene me shpirte nder dhambe gjate mija vjetve, ka mund me e ruejt gjuhen e vet. Me arme ne dore e me zjarm ne gji!... Per ket popull duhet me u flijue. Ani, pse ndokush, pa hyme me i peshue vlerat e tija morale dhe pa hyme me i shoshitun rrethanat e ndrysheme historike, tregon pesimizme per 'te.
Vecanisht, duhet t'iu jemi mirenjoftesa maleve, te
cillat, tue e pase thurun vendin t'one rreth e rrotull, kane
formue nji prite, qi nuk ka mund anmiku me e kapercyem
pa vume ne rrezik rradaken e vet.
Ky popull, ishte aj, qi, dikuer, pat formue
perandorina, si ajo e Illeris --Illiris-- dhe e Makedonis. Ky, edhe kur u zgjidh, pat ferkue brinat me forca imperiale
n'epokat e ndrysheme. Per trimni e per heroizme, mos e
kerko ma te mire ne ftyre te botes. Bile, edhe sod, me
gjithe qi rregjimi i terrorit, po ban cmos per t'a shfisnue, aj, po e provon se, po ruen me kujdes e me fanatizme cillesinat e lavdisheme te trashigueme prej te pareve te vet. Nuk ka rame shpirtenisht. Nuk asht shkllahun.
Pra, na, jemi --dhe duhet te jemi-- krenare si pinjoj
te ketij populli.
Asht nji fakt sihariques se, populli shqiptar, sod, pa
dallim feje dhe pa dallim krahine, asht bashkue; asht
njitrupzue. Cdo shqiptari i rrehe nji zemer e perbashkete.
PRA, DO TE VIJE NJI KOHE --DHE SE SHPEJTI-- QI SHQIPTARET,DOo te kene te perbashket dhe gjuhen; por, pa imponime e pa
dhunime.
[vijon]
Krijoni Kontakt