Arkivi i Shėrbimit Sekret Provat, si e pastroi Enveri dosjen e tij
Shtatė faktet
Enver Hoxha me dorėn e tij, si pastroi arkivin e Shėrbimit Sekret
Njė botim biografik i ri, i pajisur me dokumente arkivore, zbulon shumė anė tė errėta tė diktatorit Enver Hoxha; me dyer tė blinduara, ku ruhet arkivi sekret i Enver Hoxhės nė Arkivin Qendror, dalin fragmente dokumentacionesh qė flasin pėr tjetėrsimin e historisė personale tė diktatorit nė librin e ri tė dr. Vasfi Barutit, Enver Hoxha nė optikė tė re, botimet Uegen. Ndoshta ky ėshtė libri i vetėm pas 90-ės qė zhvesh diktatorin, pa kursyer asnjė detaj, ndryshe nga librat e botuar sė fundi pėr tė, ku ndihet frika dhe kompromisi
EnveriNjė botim biografik i ri, i pajisur me dokumente arkivore, zbulon shumė anė tė errėta tė diktatorit Enver Hoxha; me dyer tė blinduara, ku ruhet arkivi sekret i Enver Hoxhės nė Arkivin Qendror, dalin fragmente dokumentacionesh qė flasin pėr tjetėrsimin e historisė personale tė diktatorit nė librin e ri tė dr. Vasfi Barutit, Enver Hoxha nė optikė tė re, botimet Uegen. Ndoshta ky ėshtė libri i vetėm pas 90-ės qė zhvesh diktatorin, pa kursyer asnjė detaj, ndryshe nga librat e botuar sė fundi pėr tė, ku ndihet frika dhe kompromisi. Mė poshtė botojmė disa nga faktet qė dekonspirojnė shumė dėshmi tė diktatorit tė shpalosur nė libra, por qė bien nė kundėrshtim me dokumentet arkivore, madje dhe atyre tė klasifikuara si tė shėrbimit sekret. Bėhet fjalė pėr misterin e lidhjes sė Enver Hoxhės me fashizmin, ku prej fondit tė fshehtė tė Arkivit si me kirurgji zbulohen fakte tė retushimit dhe zhdukjes sė pjesėmarrjes sė diktatorit nė lėvizjen antifashiste, dhe si i shpėtoi arrestimit.
***
Shtatė argumente fakte konspiracioni sekret
Krere te komunisteve ne rrjeten e konspiracionit te fshehte dhe seshte ndonjė habi! Naku Spiru, ne fillimet e fashizmit ishte kreu i rinise fashiste ne Durres, Bedri Spahiu ne vitin 1939 behej fashist i oreve te para, keshtu Omer Nishani e te tjere. Per te shkelur ne gjurme te Enverit me fakte tė rendesishme.
Enveri do te tregohej hakmarres sidomos me njerezit qe kishin dijeni per jeten e tij. Me porosi te tij u vrane me atentat gjate luftes ish-qarkomandanti i Korēes Skender Qami, 1942, dhe ish-prefekti i Korces Veli Vasjari, 1944. Keta kishin dijeni te plote per Hoxhen kur ishte mesues ne Korēe. Por edhe persona te tjere ne funksione, si ish-qarkomandantet Tahsim Bishqemi, Daut Ēarcani, Shyqyri Borshi, Gjush Dedja etj., ish prefektet Zef Kadarja, Javer Hurshit, Kolė Tromara etj. u shkuan ne plumb per informacionet e tyre per Korēen e Gjirokastren, ai ishte shume i madh e i rrezikshem. (Kastriot Dervishi, Shėrbimi Sekret shqiptar, 2007)
Enveri me doren e tij pastron mire arkivin sekret te Sherbimit Sekret, arkivat e prefekturave te Gjirokastres, Korēes e Tiranes, pasi me pare ka shkuar ne plumb kreret e tyre dhe me gjithe spastrimet mbeten ca gjurme fare te qarta dhe qe vijne me shtate argument-fakte konspiracioni sekret te Enverit. Partizanet e mendimit kunder me ēfare argumentesh mund ti rrezojne shtatė fakte konspiracioni?
Fakti 1
Enveri me kostumin e profesorit te Liceut eshte aktiv ne demonstrime hapura antifashiste ne qytet ama dhe ne paqe me organet fashiste.
Ngjarjet e diteve te para te prillit 1939 e gjejne Enverin ne Korcegjithn krye te perpjekjeve per organizimin e njefronti te perbashket antifashist.
Nje paralele e Enverit me Zai Fundo
Ne prag te 7 prillit, [Zai Fundo] pasi beri cishte e mundur qe te sabotonte punen tone per rezistencen kunder pushtuesit, papritur nderroi rol. Ne kulmini e demonstrates popullore u ngjit ne shkallet e Bashkise dhe mbajti nje fjalim antifashist gjithe figura, gjeste e ekstaze. Ne qe e njihnim fytyren e vertete te renegatit, nuk i hengrem fjalet e tij, por sidoqofte, ato efektin e bene.
Zai Fundo si shperblim te fjalimit entuziast antifashist para shkalleve tė Bashkise se Korces dhe qe beri efekt pozitiv mori internim me 3 vjet ne ishullin e vdekjes Ventotene dhe e vuajti ate deri ne fund, kurse Enveri spesoi asfare si antifashist i hapur, perndryshe nga agjenti Zai Fundo! Perse vuajti Fundo dhe Enverit demonstrues i flakte si hyri asnje gjemb ne kembe! Sepse Enver ishte demonstrues antifashist figurant!
Fakti 2
Profesor Enveri betohet se ishte me qendrime te hapura antifashiste ama shperblehet nga organet e larta fashiste me nje vize per arsye shendeti Itali.
Enveri, rrefimi i tij:
Kur isha mesues ne Korce dhe Italia na kishte pushtuar, mua mu fry keq dhe doktoret me rekomanduan se duhet te beja banja me nje balte speciale. Fahrija dhe Bahriu nuk ishin kthyer akoma ne Shqiperi. Mora ca para hua tok me Fahrien shkuam nė Salcomaxhore. Duhet thene se banjat ishin te mira, po ashtu e shėrbimi dhe pata pėrmirėsim te tille sa semundja e gjurit nuk mu pėrsėrit mė, bile as gjatė viteve tė rėnda tė luftės (Enver Hoxha, Vitet e rinisė, 1988)
Enveri, nė memorie tė Luan Omarit
Ne vitin 1939 erdhi ne Bari per mjekim ] Shkuam dhe kur anija iu afrua skeles pame se Enveri ishte ne kuverten e anijes ne nje karrike, me gjunjėt e mbuluar me batanije. Hipem ne anije dhe morem vesh se nuk ecte dot dhe se kishte dhimbje te forta ne kembe, nga gjuri e poshte. Nga anija deri ne skele e mbajti nje hamall i fuqishem. Ne Bari iu nenshtrua vizitave dhe analizave mjekesore te patolog i njohur i Universitetit te atjeshem, profesor Gargasole. [...] fjala ishte per reumatizem akut qe mund te sherohej me kura te ndryshme dhe me banja termale. Ne Bari filloi kurat. Qendroi ne shtepine tone nje kohe relativisht te gjate, ndoshta dy-tre muaj dhe gradualisht u permiresua, ngrihej ne dhome me paterica e me bastun dhe pas nje fare kohe dilte shetitje.
Kur u permiresua krejt dhe hoqi edhe bastunin Enveri u largua nga Bari per ne Shqiperi. Ne vere (me duket se ishte po viti 1939) se bashku me nenen time dhe vellane e vogel Fatosin, shkoi ne Salsomaggiore (nje vend me banjo termike prane Bolonjes), ku Enveri beri banja per reumatizem. (Kujtime pėr Enverin, vol.1)
Enveri, protagonist i njohur antifashist:
Enveri u shqua per demaskimin ne popull e veēanerisht me rinine shkollore tė qellimeve te fashizmit (Enver Hoxha 1908-1985, Tiranė, 1986)
Enveri merr vize ne Ministrine e Brendshme fashiste e shkon ne Itali per mjekim dhe kjo smund te ndodhte kurre pa lidhje te fshehta me Ministrine e Brendshme fashiste. Nje protagonisti te njohur antifashist as qe mund te besohet kurre se do ti jepej vize shendetesore per ne Itali!
Fakti 3
Mė 28 nėntor 1939 me profesorė dhe nxėnės tė Liceut tė Korēės organizaohet njė demonstrim antifashist dhe prefekti i Korēės dhe Mėkėmbėsja e Pėrgjithshme fashiste nė Shqipėri evidenton shkaktarėt dhe i pari nė rend tė organizatoreve eshte listuar Enver Hoxha.
Por ne dosjen hetimore te gjyqit fashist jane gjithe organizatoret e demonstrates dhe mes tyre ne dosje nuk eshte profesor Enver Hoxha qe ishte i pari ne shkresen denoncuese tė poicisė dhe heqja prej dosjes hetimore mund te behet vetem nga eprorė tė organeve te fshehta fashiste, si SIM-i apo OVRA fashiste, me te cilat, aq sa shihet kishte bashkepunuar Enveri. E asnje argument nuk mund ta ēliroje Enverin nga kjo akuze dokumentare.
Me 28 nentor 1939 ne Korce behet nje manifestim antifashist, qe vjen ne memorien e Abaz Ermenijit, njeri nga organizatoret e tij:
Demonstrata e madhe antifashiste e 28 nentorit 1939 ishte nje nga veprimet e para te fuqishme. Selman Riza ishte ne rreshtin e pare bashke me organizatore te tjere te demonstrates: Faslli Frasheri, Llazar Fundo, Stavro Skendo, Loni Kristo. Dhe mes tyre eshte edhe vete rrefimtari, Abaz Ermenji, aso kohe profesor i Liceut te Korces.
Policia arreston organizatoret e demonstrates por jo Enverin dhe Enveri ku ishte ate nate arrestimi te shokeve?
Naten e asaj dite karabinieret arrestuan Seiman Rizen, po ate nate ar-prestuan dhe Loni Kristo, Pellumb Dishnica, Masar Shehu, Stavri Skendo, Fejzulk Shahini. Naten vone pasi u lodh se pyeturi i lane te lire. Mbaj mend, tregon Masar Shehu ne kujtimet e tij, se ne shtepi me priste Enver Hoxha per te marrė vesh se ēfare kishte ndodhur
Nė dokumentin fashisht Enveri ėshtė i pari nė listimin e organizatorėve tė demostratės, por ai nuk thirret nga zyra e karabinierisė fashiste dhe e pret nė shtėpi shokun e tij Masar Shehu tė mėsojė ēu ishte thėnė shokėve nė zyrėn fashiste ku qenė marrė nė gjendje arresti. Prėse Enveri nuk u mor nė gjendje arresti si shokėt e tij organizatorė antifashistė, kur ishte i listuar i pari?! Dhe pa asnjė aryse tė fortė kjo smund tė jetė!
Prefekti i Korēės nė shkresėn nr.235 XVIIrez, dt.7.12.1939 njofton eprerėt se nė pėrfundim tė hetimeve dyjavore shkakarė tė manifestimeve tė 28 nėntorit ishin profesorėt e Liceut tė Korēės Enver Hoxha, Masar Shehu, Stavro Skendi, Selman Riza, Foto Bala, Loni Kristo, Abaz Ermenji si dhe studentė tė klasave tė larta: Pėllumb Dishnica, Tomorr Zavalani, Dhimitėr Lamani, Fejzulla Shehu, Rexhep Drrasa, Kristaq Tutulani, Riza Kira, Eleni Panduku, Nurie Shehu.
Figura 12
Mėkembesia e Pergjithshme fashiste ne Shqiperi ne relacionin mbi hetimin e prefektit Kodeli, qe ne rreshtin e pare te raportit te tij konstaton:
Per incidentin e 28 nentorit jane pergjegjes profesoret e Liceut te Korēes Masar Shehu, Stavro Skendi, Selman Riza, Abaz Ermenji, Vedat Kokona dhe studentet...
Seksioni Politik i Ministrise se Puneve te Brendshme njofton prefekturen e Korēes, me 8 dhjetor 39, se personat e akuzuar ne lidhje me incidentin e verejtur jane 39 persona (jepen emrat) dhe profesori Enver Hoxha perjashtohej nga lista e te akuzuarve, (Arkivi i Ministrisė sė Brendshme, Fondi hetimor i gjyqit, dosja 125551, 1939) kur ishte i pari ne listen e prefektit dhe tė Mekembesise se Pergjithshme fashiste te Shqiperise. Sherbimi Sekret fashist ishte ne krye te detyres per sherbimet e posaēme qe Enveri i jepte atij! Heqja e Enverit nga lista e te akuzuarve nga organet policore fashiste eshte tjeter argument i forte i lidhjeve te fshehta te Enverit me sherbimin e fshehte fashist dhe kalon keshtu nga dora e ngrohte e Sherbimit Sekret Shqiptar ne
nje tjeter dore, ate fashiste.
Komisioni i internimeve merr masa te egra per organizatoret e demonstratės se 28 nentorit, ne shkurt 1940 ata internohen me tre vjet ne ishullin e vdekjes Ventotene ne detin Tirren dhe atje behen bashke demonstruesit antifashiste te 28 nentorit 39: Selman Riza, Abazi Ermenji, Stavri Skendi, Masar Shehu, Loni Kristo, dhe si rregull me ta bashke pritej te ishte dhe antifashisti Enver Hoxha.
Fakti 4
Drejtoria e Liceut te Korces i jep pergjigje negative lutjes se Enver Hoxhes per tu paguar per ore mesimi te pabera dhe drejtoria i drejtohet Ministrise se Arsimit dhe me urdher te Ministrit te Brendshem fashist urdherohet Ministria e Arsimit qe profesorit Enver ti paguhen oret e mesimit qe ai kerkonte. Eshte e kuptueshme se Enveri kerkonte ndihmen e jerarkeve te larte fashiste dhe pergjigjja jepej ne urdhrin e ministrit te brendshem fashist. Ja dhe kronologjia e faktit dhe konstatimet.
Nendrejtori i liceut i shkruan Ministrise se Arsimit:
Kemi nderin ti paraqitim bashkengjitur asaj Ministrije lutjen me da 30/11 /43-XVIII te Enver Hoxha profesor me ore speciale ne Lice i cili kerkon qe te paguhet qe prej dates 25/9-1/10/39-XVII. Veē kesaj ky zotni na paraqiti sot nje liste per 116 ore te muajit Tetor k.v [ketij viti] tue kerkue qe te paguhet edhe per keto ore. Siē dihet mesimet ne kete Institut filluan daten e sotme andaj, ju lutemi te kemi pergjigjen e asaj Ministrie te mund tja komunikojme t interesuarit. Zv. Drejtor i Liceut. Sarafim Ligori!
Drejtoria e Liceut i shkruan Ministrise Arsimit se profesor Enver Hoxha kėrkon ti paguhen ore qe si kishte bere dhe kerkon pergjigjien e asaj Ministrie. Profesor Enveri e mori pergjigjien negative te drejtorise se Liceut dhe mesoi se drejtoria do ti drejtohej Ministrise se Arsimit, ama Enveri di ta zere ujin te burimi. Dhe ēndodhi?
Me shkresen 5.XII.1939 me porosi te ministrit te brendshem pergjigjja nga zevendesministri i Ministrise se Brendshme dhe ne zbatim te urdhrit eprorit fashist Ministria e Arsimit leshon urdhrin e brendshem:
Llogarise ketu. Autorizoheni me leshue ne favor te personelit mesimor Liceut te Korces si shperblim oresh speciale Enver Hoxhes, me llogarine: X3= 426 [franga] Figura 14.
Konstatimi i parė
Drejtoria e Liceut i shkruan Ministrise se Arsimit dhe pergjigjja jepet me porosi te Ministrit te Brendshem dhe ēlidhje ka profesor Enveri me Ministrine e Brendshme qe urdheron ti behet pagesa per ore te pabera! Dhe nese pergjigjja do te jepej nga ministri shqiptar i Arsimit ky citim sdo te vinte ketu. Dhe shihet qarte se ka nje lidhje te fshehte te Enverit me Ministrine e Brendshme fashiste me jerarket me te larte te saj.
Konstatimi i dyte
Ministria e Arsimit urdheron financen e saj te paguhen ne favor te profesor Enverit 142 ore te pabera (=426 franga) si shperblim per oret e shtator-tetorit te k.v. kur mesimet filluan me 30 nentor! Duhet te kete arsye te forte pse te dy ministrite urdherojne pagese per profesor Enverin per pune te pabere, derisa nendrejtori i Liceut i shkruante Ministrise: po mesimet sot filluan.
Konstatimi i trete
Urdhri per pagese te oreve te pabera jepet pas demonstrates se 28 nentorit: kur policia fashiste Enverin e liston me organizatoret e demonstrates dhe kur pritej te pesonte ate qe vuajten shoket internimin, Enveri paguhet per ore te pabera dhe me porosi te ministrit te brendshem fashist!
Konstatimi i katert
Profesor Enveri kerkon qe drejtoria e Liceut ti paguaje punen e papaguar dhe ja kerkesa qe i bente drejtorise se Liceut. Figura 15.
Ne kerkesen e profesor Enverit numri i oreve per pagese eshte 118, ne list-kėrkesė jane bere korrigjime nga drejtori i Liceut, Kurville, qe shihen ne kolona e dyte dhe nga 118 ore te kerkuara drejtori nxjerr vetem 37 ore qe kishte bere profesor Enveri. Ndersa datat 9,11 e 12 dhjetor drejtori i mbyll ne kuadrat dhe u heq nje kryq me shenimin e tij me boje:
Me date 8/XII/ iu komunikua urdhri i transferimit.
Pas transferimit profesor Enveri skishte bere asnje ore mesimi e kerkon pagese per pune te pabere dhe kerkesa nuk i shkon per detyren qe mban, per me teper eshte mesues i lendes se moralit dhe kete mund ta beje vetem nje njeri fare ordiner.
Fakti 5
Ne inventarin e AQSH, per vitin 1939, mbeti fare rastesisht, si mungese vigjilence e censures, nje prove se Enveri shkon ne Itali dhjetorin 1939 me vizė nga Ministria e Jashtme dhe e Brendshme fashiste. Ne permbajtjen e dosjes mbeti edhe ky indikacion:
Korrespodence ndermjet Ministrise se Arsimit dhe drejtorive te gjimnazit Korēe e Gjirokaster mbi transferimin e Enver Hoxhes, shperblimin e oreve te mesimit dhe dhenia leje per te shkuar ne Itali per arsye familjare (AQSH, Inventari 1939, fondi 195, dosja 274)
Bobina ka edhe nje prerje te shiritit me shenimin: Dokumentat jane marre nga Komiteti Qendror. (AQSH, kutia 9, arka 139, bobina 335, 1939)
Shenimi ne bobine eshte pa emrin e marresit te dosjes, censori mendoi se zhduku ēdo gjurme te dokumentit e si punoi mendja se dokumentet ishin dubluar edhe ne fondin e origjines: Liceu i Korēes, siē citohet me pare. Ne dosje eshte dokumenti i transferimit te Enverit dhe ai per shperblimin e oreve te mesimit, por ne kete fond smund e spritet tė ishte leja e ministrise Brendshme sepse dosja merrej ne KQ te Partise.
Perse duhej marre denimi kapital: prerje e shiritit te bobines me gershere? Qe dokumenti te ishte vetem ne arkivin personal te Enverit apo per tu asgjesuar dhe nese dokumenti ne film (bobine) skishte ndonje sekret, pse duhej prere ai? Sepse kishte disa sekrete: Kerkesa e paligjshme per tu paguar pėr nje pune te pabere; per te fshehur vendimin e Ministrise se Arsimit i cili ska motiv politik per pushimin e profesor Enverit si e deshen te ishte; kane njė arsye madhore: Te fshehesh lejen e Ministrise se Brendshme qe i jepej profesor Enverit per te udhetuar ne Itali per arsye familjare ne dhjetor 1939. Enveri H. ne ditare udhetimin e tij ne Itali per arsye shendetesore, ne vere siē shkruhet me pare, por ama sla asnje gjurme per udhetimin e tij te dhjetor 1939! Dhe pa arsye kjo smund te jete dhe arsyeja eshte e qarte!
Fakti 6
Nje loje fashiste per kapjen e Enver H. protagonist ne demonstrėn e 28 tetorit l941!
Me 28 tetor 1941 behej e para demonstrate politike antifashiste ne vend ne Tirane, qe nga e premtja e zeze e 7 prillit 1939 kur vendi pushtohej nga Italia fashiste. Frytet e demonstrates i korren komunistet dhe organizatorė udheheqes i saj njihej Enveri:
Demonstrata u be e madhe, e fuqishme, e furishme, ashtu siē e kishim parashikuar u perleshem e u gjakosem me karabinerine e me milicine fashiste (Enver Hoxha, Kur lindi Partia)
Nė mjaft burime e verteta eshte tjeter, keshtu edhe ne memorie te pjesemarresit aktiv ne demonstrate:
Demostrata ishte e rinise antifashiste dhe e asaj komuniste, rinia e organizoi, rinia mbajti peshen kryesore dhe Enveri skishte asnje rol udheheqesie organizatori, ai me shoke te tij ishte vezhgues ne bisht te turmes. ... (Todi Lubonja, 2004)
Ne Kalendarin enciklopedik te Vasil Xhaēkes (45) eshte fiksuar me dy rreshta se Enver Hoxha u perlesh me nje fashist per ti rrembyer nga duart shokun Gjike Kuqali dhe fakti mbeti edhe ne ate qe shkruan Enveri: u perleshen e u gjakosen. Kjo edhe mund te ishte e vertete por po kaq e vertete eshte fakti se aty ku ndodhi perleshja, para Xhamise se sotme, demonstruesit ishin te rrethuar me milice te shumte, si e jep dokumenti, edhe zogu smund ti shpetonte atij rrethimi fashist, por ja Enveri i shpetoi dhe doli ne ilegalitet!
Qe shpetoi Enveri nga arrestimi fashist ishte nje loje fashiste, e rrefen edhe vete Enveri, pa e kuptuar as vete thelbin e rrefimit te tij te sinqerte:
Te nesermen u detyrova te hidhem ne ilegalitet. Ka edhe kjo historinė e vet. Ne mengjesin e 29 tetorit ne Flora ia behen karabinieret. Dy prej tyre, krekosur me rripa meshini kryq e terthor kraharorit e me kellefet e revolver te hapur, hyne brenda, te tjeret qerndruan jashte. Vetem ato ēaste ndieme se cgabim te madh kishim bere. Kishim menduar se ne rremujen e madhe te perleshjes sė djeshme ne mes atyre qindra e mijera demonstruesve, qe tunden Tiranen, fashistėt nuk na kishin identifikuar. E ja tani thuajse te gjithe ne punetorete Florės ndodheshim pėrpara ēarkut tė tmerrshėm. Enver Hoxha! thirri njeri nga karabinierėt Dove Enver Hoxha?!
Pilo e Ilo Dardhes qe ndodheshin ne banak u ngrine pecetat ne duar. Pasoi njė ēast heshtjeje por une nderkaq e mblodha veten dhe nga arka e pronarit ortak zgjata koken e gjithe xhentilence provova te vetmen mundesi qe mund te provohej.
-Ja, ketu brenda eshte, prisni ju lutem, ta lajmeroj, u thashe me ze te qete e me gjeste te nje gatishmerie kaq shembullore, sikur mezi prisja rastin tu beja pipinove nje sherbim te ēmuar!
- Kisha goditur ne shenje. Me besuan. Hyra ne pjesen e brendshme te dyqanit, duke thirrur me ze te larte, Enver, te kerkojne, hapa me shpejtesi deriēken e pasme, te ēelur apostafat per raste te tilla, u leshova ne nje rrugice te ngushte kaperceva ne oborrin e nje plake te vetmuar dhe prej andej, duke i rene mespermes Lagjes sė ēobaneve, pershkova i qete, por me syte kater bulevardin e madh. Pas disa ēastesh kur hyra ne lagjen popullore, matane bulevardit, u binda se fashisteve vetem emri u kishte mbetur ne duar. (Enver Hoxha, Kur lindi partia, 1982)
http://www.standard.al/arkivi-i-sher...osjen-e-tij-2/
Krijoni Kontakt