
Postuar mė parė nga
tetovarja87
E ndjeje se me ka vdekur zemra,asgje s'me shkon perdore,asgje nuk kam,askush nuk jam...
Nuk e harova Zotin qe te me vdes zemra dhe qe te me paksohet risku...
si te ia beje qe te dal nga kjo humner qe gjendem momentalishte..
E ndjej se kam humbur rruget ne oborin time...
shpesh kujtoj ata qe vdiqen dhe theme sa mire shpetuan nga kjo bote,shpeshher mendoj ata qe vrane veten dhe theme vall a e gjeten shpetimin edhe ata...!
Dikur mendoja se nje dite e bukur do te vije,por sot mendoj se dita dites Jeta eshte duke m'u veshtirsuar,pyes veten,coj koken larte dhe pyes: Mos vall une diku gabova,mos vall bera ndonje mekat aq te madhe sa q ee gjithe bota me eshte rrenuar mbi koke.
Kaq me e pata,me mbaruan fuqit e mia,dhe me sinqerishte s'kam forca per te vazhduar me tutje...
sa do doja te bija ne nje gjume te perjetshem,ose te isha ndonje Princes e fjetur,por ja qe sjam...
si te ia beje per te hedhur hapin tjeter ne kete bot ne kete Jet kaq mizore,kur vetem vetem nje frymarje posedoj ne nje trup eshtra dhe lekur,nje zemer te vdekur dhe asgje me shume....Mbaruan baterit me...
Zote ,nuk te harova,mos me haro te lutem edhe une jam ne kete Bote edhe une Jetoj sepse ju ashtu keni dashur dhe ashtu doni,prandaj Te lutem,ju q ejeni fales dhe meshirues,me fal mua gabimet dhe me rringjall zemren time,nese jo per mua,por te pakten me ndihmo per vellezerit dhe motren time ,qe te pakten te mund ti permbaj me buk dhe me uje,dhe na beje neve Banore te Xhenetit Zoti ime... ( Ju fort mire edini se tani me une shpresat e fundit i kam per ne tjetren Bote)
Krijoni Kontakt