Dilni ne rruge dhe therrisni me sa ze keni. Ju ndalon njeri? Jo. Shko thuajini mesuesit qe nuk ju pelqen teksti. Ju shan je? Jo. Thuajini policit aty afer se jeton ne nje shtet koti. Do te te beje gje? Jo…Per keto veprime, para 20-30 vitesh, te vrisnin, te torturonin, te lendonin familjen e edhe me keq. Thoni mendimin tuaj per nje teme, vishuni kreativisht, jini te gezuar. Ju ndalon njeri? Jo, madje ju shtyjne te beni keshtu. Edhe per keto te fundit, diktatura bente te njejten gje. Te thoje mendimin lidhur me nje teme ishte njelloj sikur te vrisje dike. Sot, gjithkush mund te levize lirisht neper qytete dhe, pse jo, shtete. Atehere, kjo ishte e ndaluar rreptesisht, sigurisht nese nuk kishe ndonje mik ne pozite te larte. Gjeja me e mire qe duhej bere per te qene I qete ishte te mbyllje gojen e te zbatoje urdhrat. Perndryshe ti dhe gjithkush rreth teje do te ikte per lesh. Nese s’mjaftuan kaq, po ju jap edhe nje shembull: une do ta pesoja keq nese e perdorja shprehjen qe perdora pak me siper “iken per lesh” ne kohen e Hoxhes. Natyrisht, keto na duken te tmerrshme, por ai shoku Enver qe rrinte ne krye mburrej me keto rregulla qe kishte vene e qe vlenin per gjithkend pervec vetes se tij. Une kam vetem 2 gjera per te thene:1- Sikur te mos kishte lindur kurre totalitarizmi!!! Por meqe nuk eshte mire te vazhdosh jeten duke thene “sikur” e meqe s’kthehet dot ajo qe eshte bere, atehere them (edhe pse nuk e dija se mund t’ja uroja dicka te tille), :2- FALE ZOTIT VDIQ ENVER HOXHA!!!![/SIZE]
Krijoni Kontakt