Eshte nderhyrje, pasiqe kemi te bejme me "manipulim" apo imitacion te drejtesise se zotit nga njeriu, sepse ne boten e te gjalleve qaratazi nuk mbreteron ligji i zotit. Atje ku mbreteron ligji i zotit nuk mund te kete padrejtesi, pabarazi, lufte, masakra te tmerrshme, madje edhe te tilla qe sipas disa perfaqesuesve te religjionit jane veper e zotit...
Edhe pse eshte e pabesueshme se do te largoheshin (vullnetarisht), nuk eshte me rendesi pse jane larguar apo perndjekur. Me rendesi eshte se zoti e ka mbyllur parajsen ne boten e te gjalleve, sepse nuk kishte mundesi ose nuk deshire per "lufte" direkte dhe te perhershme me shejtanin. Keshuqe zoti e ka zhvendosur parajsen definitivisht ne boten tjeter (ne boten e te vdekurve). Ne boten e te gjalleve ka lene vetem shkrime si Bibla, Kurani etj., ka derguar, varesisht nga religjioni, pejgambere, lajmetare etj. per ti bindur dhe udhezuar njerzit se si ata megjithate mund te kthehen ne rrugen e zotit dhe pastaj ne parajse te perhershme.² Ademi (Adami) dhe Hava (Eva) janė larguar nga Parajsa (Xhenneti) jo se Zoti deshi pėr inat tė tyre, por ai largim ishte shkak i gabimit tė atyre dyve, si qenie me arsye, pėrshkak tė thyerjes sė rregullave, pėrderisa rregullat janė shtigje pėr ta rregulluar jetėn e vėnien e rregullit e shmangjen e kaosit.
Nė kėtė rast, "molla e ndaluar" nuk ka qenė thjesht "fryt", por rruga e gabuar e qasjes ndaj njė realiteti tė rregullt duke thyer rregullat, si pėr shembull, nė komunikacion nėse then rregullat dhe i shmangesh rregullit, ti do tė thyesh kokėn tėnde e aspak kėtu as Zoti e askush s'ka faj pos teje dhe atij tė asaj qasjeje.
Zoti si ndeshkues, madje edhe si "masakrues" mizor i te gjithe atyre qe sipas perfaqesuesve te religjioneve etj. nuk e ndiqnin rrugen e zotit ose trajtoheshin thjeshte si jobesimtare, eshte zbulim dhe keqinterpretim i qellimshem ,ose edhe perkthim i gabuar i shkrimeve. Sepse themeluesit e religjioneve perkatese me siguri kane qene te bindur se njerzit ( sidomos njererit e asaj kohe) nuk do te kthehen masovikisht ne rruge te zotit (nuk do te besonin ne zotin e tyre), nese nuk frikesohen me ndeshkime nder me mizoret qe mund te paramendohen nga njeriu. Kur nje njeri nuk pranohet ne parajse, ai ne parim automatikshit perfundon ne ferr. Ferri nuk eshte dhe nuk mund te jete ndeshkim i zotit, por vetem vend ku mbesin ose perfundojne ata, te cilet nuk i plotesojne kushtet per parajse. Jo pse i ka ndeshkuar zoti, por sepse nuk i kane plotesuar kushtet...
Krijoni Kontakt