Keni patur ndonjehere ate ndjesine sikur e tere bota po ecen para, gjate nje intervali te gjate kohore, kurse vetem ti ke ndalur hapin dhe edhe pse fillon jeten serish, mendon se nuk do jesh kurre ne nivelin e duhur?
Keni patur ndonjehere ate ndjesine sikur e tere bota po ecen para, gjate nje intervali te gjate kohore, kurse vetem ti ke ndalur hapin dhe edhe pse fillon jeten serish, mendon se nuk do jesh kurre ne nivelin e duhur?
Po edhe ndodh o citrusse, edhe ndodh.
Por mos e mbaj mendjen aty, shih perpara,se edhe po pate mbetur disa hapa pas, askush s'e ka mendjen tek ti, te tere "shpejtojne" se kane hallin e tyre.
Where does a thought go when it's forgotten?
Kjo nuk eshte gje, po kur te gjithe ecin, e ty te duket se vrapon, kjo eshte c'eshte ! Citrusse, ka dhe kshu, dhe jo vetem ashtu.
p.s. di gje njeri, pse u bien zogjve puplat, eshte ndonje shenje.....Se ngela duke vacum puplaaaa. LOL
Music to my heart that's what you are, a song that goes on and on.....
Po, pasi kam pire, packa se nuk mendoj shume ne te tilla situata.![]()
Perchč er coro che famo tutti quanti insieme
dice LAZIO sei grande te volemo bene!
Ndalja e hapit, nuk do thotė domosdoshmėrisht humbje nga ritmi, me tė cilėn po ecėn "bota". Njeriu gjatė jetės sė tij, ka nevojė nė ndonjė ēast, tė ndalet dhe tė vėshtrojė se nė cilin drejtim po ecėn "bota" dhe tė zgjedhė : a tė ndjekė atė rrugė qė ka zgjedhur bota, qė pėrkthehet ndryshe - masa, apo tė bėje njė zgjedhje individuale, dhe tė mos jetė ajo pjesė e masės, por ajo pjesė qė pėrfaqėson rrethin e ngushtė tė cilėsisė.Keni patur ndonjehere ate ndjesine sikur e tere bota po ecen para, gjate nje intervali te gjate kohore, kurse vetem ti ke ndalur hapin dhe edhe pse fillon jeten serish, mendon se nuk do jesh kurre ne nivelin e duhur?
Pra, veēimi (nė mėnyrė figurative) nga masa dhe, udha qė ndjek masa e njerėzve.
Nė kėtė rast lipset nevoja, qė njeriu tė jetė individualist, dhe qė zgjedhjet qė do bėje tė jenė individuale; "veēmi ndihmon rritjen / zhvillimin" - V. Hugo.
Mund tė ecėsh me botėn pastaj edhe ti, por pa ndryshuar natyrėn tėnde tė vėrtetė.
Pika tjetėr qė ty tė shqetėson, ėshtė ajo e rifillimit tė njė jetė tė re, mė tė frytshme se ajo qė ke pasur mė parė. Mė lejo prap tė citoj njė kėshillė, qė na japin ca njerėz tė Urtė : "vetėm njerėzit e menēur janė tė gatshėm, qė nė ēdo faze tė jetės sė tyre, tė nisin njė jetė tė re. Ēdo ditė e Re qė vjen, ėshtė njė shans pėr nisur njė Jetė tė Re..."
Sa pėr pjesėn tjetėr tė : "a mendoj se nuk do jem kurrė nė nivelin e duhur pėr tė mos ia dalur".
Do gėnjeja nėse do thoja qė nuk e mendoj apo nuk e kam menduar ndonjėherė, por ėshtė thjesht njė mendim i ēastit, i papėrfillshėm - qė nuk ėshtė superior pėrballė besimit qė: Do ia dal mbanė
Mos e quaj veten frikacak, dhe se ke frikė se nuk do ia dalėsh; thuaji vetes qė frika nuk ėshtė pėr Ty !![]()
Sometimes my life opened its eyes in the dark.
A feeling as if crowds drew through the streets
in blindness and anxiety on the way towards a miracle,
while I invisibly remain standing.
Nga fituesi i Nobelit ne letersi per 2011 Tomas Transtromer.
Ja nje version tjeter i plote
Kyrie
Tomas Tranströmer
At times my life suddenly opens its eyes in the dark.
A feeling of masses of people pushing blindly
through the streets, excitedly, toward some miracle,
while I remain here and no one sees me.
It is like the child who falls asleep in terror
listening to the heavy thumps of his heart.
For a long, long time till morning puts his light in the locks
and the doors of darkness open.
Bej edhe ti ndonje poezi citrusse![]()
Ndryshuar pėr herė tė fundit nga D&G Feminine : 07-10-2011 mė 16:30
o citruse degjoje nje keshill nga une,nga gjith keto tema qe hap qe ne thelb e kan pasigurin dhe munges e vetbesimit,shko e konsultohu me je psikolog
Krejt shkon si bakllave,bota ecen rrotullohet dhe une eci me te vetem kur ndalet te qoshi ateher ndalem dhe une,perndryshe gjithcka esht perfeckt!
Jetė e rėndė.......!!!
Krijoni Kontakt