CitrusseMe mungon vetja qe kam qene dikur?
Zakonisht kjo gje ndodh te gjithe atyre qe ne fmijri apo dhe ne moshen e adoleshences te tyre kane krijuar nje bote plot iluzione,nje bote te perkryer ku endrat pushtojne imagjinatene tyre,ndersa brenga ishte gjeja e fundit ne jeten e tyre ,ajo thuaj se nuk egziston fare,por me kalimin e viteve duke e prekur realitetin dte per dite me shume fillon te shohesh qe perpara teje spaloset nje bote tjeter perpara ,disi me e vrazht e cila aksidentalisht fillon dhe permbyse ate boten e andrave te medha,pikrisht ketu eshte ai momenti kur njeriu fillon te zhgnjehet dhe fillon te bie ne depresion ,dhe ne nje situat te till te ndihet dhe konfuz!Por,por!?Kjo ne nje fare mnyre ka dhe pozitivitetin e vet,mbase ne shikim te pare te duket pak e vrazht por kjo eshte rruga drejt deziluzionizmit dhe peceptimit te nje realiteti te ri, t,atij se ēfare eshte ne fakt,kur njeriu fillon te behet me i vetdishem dhe me pergjegjes ne formsimin e karakterit dhe konstitucionit te tij shpirtror!Dhe kur nje dite ta arish kete ,do te thuash ,po sa naiv qe isha dikur!
Ne fund do te sugjeroja qe kurr te mos i humbesh shpresat,se edhe kjo kalon ,ke per te pare se ne fund veten do ta shohesh me te fort ne kuadrin e arsyes...
Krijoni Kontakt