Close
Duke shfaqur rezultatin -9 deri 0 prej 5
  1. #1
    Perjashtuar
    Anėtarėsuar
    15-05-2009
    Postime
    1,130

    Si komentohet Islami nga shkencetaret?

    Profesori Keith Moore njeri nga shkencetaret me prominent te botes ne lemine e anatomise dhe embriologjise, Universiteti i Torontos, Kanada thote;” Me ka paraqitur nje kenaqesi te madhe sqarimi nga Kur'ani per zhvillimin e njeriut. E kam te qarte se keto shpallje duhet te kene arrdhur te Muhammedi nga All-llahu, ose All-llahu, pasi qe pothuajse e tere kjo dituri nuk ka qene e zbuluar deri shume shekuj me vone. Kjo me verteton se Muhammedi duhet te kete qene i derguar i All-llahut”

    Profesor William W. Hay eshte njeri prej shkencetareve me te njohur te marines dhe deterave ne Shtetet e Bashkuara, fotografise satelitore dhe teknikave emocio-senzore. Profesor Hay thote:” Eshte shume interesante qe ky lloj i informatave gjenden ne shkimet e vjetra te Kur'anit te Shejnte dhe nuk kam mundesi ta di se prej nga kane arrdhur, por mendoj se eshte tejet interesante se ato gjinden aty dhe se kjo pune vazhdon per ta zbuluar kuptimin e disa pasuseve. Profesor Hay:” Pra, une do te kisha menduar se eshte qenia hyjnore!”


    Profesor Alfred Kroner eshte njeri prej gjeologeve me te njohur.
    "Duke menduar per shume prej ketyre pyetjeve dhe duke menduar se prej nga ka ardhur Muhammedi, ai ishte pas te gjithave beduin. Une mendoj se eshte pothuajse e pamundur per te te kete ditur per gjerat sikur eshte origjina e gjithesise, pasi qe shkencetaret kete e kane zbuluar tek ne vitet e fundit me ndihmen e metodave teknologjike te komplikuara dhe te avancuara. Por e verteta eshte se ai e ka ditur".

    Profesor Yushudi Kusan: Drejtor i Observatoriumit te Tokjos,
    "Une mund te them, une jam teper i impresionuar me gjetjen e fakteve te verteta astronomike ne Kur'an".

    Dr. T.V.N. Persaud eshte Profesor i anatomise dhe kryesues i departamentit te Anatomise, poashtu profesor i Pediatrise dhe Shendetit te Femijeve, Universiteti i Manitobes, Winnipeg, Manitoba, Kanada. Ai eshte autor dhe redaktues i 25 librave, dhe ka publikuar mbi 181 shkrime shkencore. Ne 1991, ai pranoi shperblimin me te madh qe jepet ne fushen e anatomise ne Kanada.
    "Duket se Muhammedi ka qene nje njeri i thjeshte. Ai nuk dinte as shkrim e as lexim. Ne fakt, ai ishte analfabet. Jemi duke folur prej para 1400 viteve. Ju keni para jush njerin i cili ka qene analfabet dhe ka dhene deklarata te thella te cilat cuditerisht jane te sakta ne natyren shkencore te tyre.
    Une personalisht nuk shoh se si kjo ka mundur te jete e rastit. Ka teper saktesira dhe, si Dr. Moore, une nuk kam kurrfare veshteresi ne mendjen time sa i perket asaj se kjo eshte vetem se nje inspirim hyjnor ose shpallje e cila e shpjeu ate ne keto deklarata."

  2. #2
    Perjashtuar
    Anėtarėsuar
    15-05-2009
    Postime
    1,130
    Profesor Tagata Tagasone, me pare Kryesues i Departamentit te Anatomise dhe Embriologjise ne Universitetin e Shiang Mai ne Tajlande. Ai tani eshte Dekan i Kolexhit te Medicines ne kete Universitet.
    “ Prej studimeve te mia dhe prej asaj qe kam mesuar, une besoj se cdo gje qe eshte shenuar ne Kur'an ne 1400 vitet e kaluara duhet te jete e verteta, kjo mund te vertetohet me metoda shkencore. Pasi qe Muhammedi nuk mund te lexonte as te shkruante. Muhammedi duhet te jete i derguar i cili e percjelli diturine e shpallur atij si ndricim nga Ai i Cili eshte Krijuesi i Vetem qe mund ta ben kete. Krijuesi duhet te jete All-llahu. Per kete shkak, une mendoj se tash eshte koha kur duhet te them 'Laa ilaahe il-lAllah', se nuk ka zot tjeter per tu adhuruar pos All-llahut, 'Muhammed Resuul All-llah', Muhammedi eshte i derguari i Allahut”.

  3. #3
    Perjashtuar
    Anėtarėsuar
    15-05-2009
    Postime
    1,130
    Profesor Armstrong, shkencetar i cili punon ne NASA.
    “Jam i impresionuar se sa cuditeshem shkrimet e vjetra te Kur'anit korrespodojne me Astronomine moderne dhe ate bashkekohore. Patjeter duhet te kete dicka mbi ate te cilen ne e kuptojme si eksperience te rendomte njerezore qe i spjegon shkrimet te cilat i kemi pare”.

    Profesor Dorxha Rao: ” eshte veshtire te paramendosh se ky lloj diturie ka ekzistuar ne ate kohe, mbi 1400 vite ne te kaluaren. Noshta disa prej gjerave kane ide te thjeshta, por te pershkruhen ato ne aq detaje te shumta eshte shume veshtire. Pra, kjo definitivisht nuk eshte njohuri e thjeshte njerezore”.


    "E kam studjuar ate - njeriun e mrekullueshem - dhe ne mendimin tim larg prej asaj te quhet anti-Krisht ai duhet te quhet shpetimtare i njerezimit." - George Bernard Shaw ne "The Genuine Islam"

    "Sikur edhe cdo i derguar para tij, Muhammedi e ndjeu veten te pa pergatitur per te sherbyer si transmetues i fjales se Zotit, duke e ndjere joadekuatesine e tij. Por engjulli i urrdheroi 'Lexo'. Aq sa dime ne Muhammedi nuk dinte shkrim dhe lexim, por ai filloi ti dikton ato fjale te inspiruara te cilat se shpejti do ta revolucionarizoj nje segmet te madh te botes: "Ka vetem nje Zot".
    "Ne te gjitha gjerat Muhammedi ishte thellesisht praktik. Kur djali i tij i dashur Ibrahimi nderroi jete, nje eklipse ndodhi, dhe se shpejti u shperndane thashetheme per ngushellime personale te Zotit. Kur degjoi per kete Muhammedi tha:"Eklipsa eshte fenomen natyror, eshte budallallek te pervishen keso gjera vdekjes apo lindjes te nje njeriu."

  4. #4
    Perjashtuar
    Anėtarėsuar
    15-05-2009
    Postime
    1,130
    Dr. Maurice Bucaille , (Moris Bukai), doktor dhe shkencėtar, anėtar i akademisė sė shkencave tė Francės, i cili para disa vitesh pranoi Islamin, nė librin e tij "La Bible, Le Coran Et La Science", qė bėri jehonė tė madhe nė qarqet shkencore, sidomos ato kishtare.

    "Nėse njė njeri ėshtė autor i Kur'anit, atėherė: Si ka mundur qė nė shekullin e VII-tė tė e.s. tė shkruajė atė, qė sot ėshtė vėrtetuar se ėshtė nė pėrputhje me njohuritė bashkėkohore shkencore? Nuk ka asnjė dyshim: teksti kur'anor, qė e kemi sot, ėshtė vėrtet i njėjti tekst sikurse ai, i kohės kur ai u shpall. Ēfarė shpjegim njerėzor mund tė jepet pėr kėtė konstatim? Pėr mendimin tim, nuk ekziston kurrfarė shpjegimi, sepse nuk kam pse tė besoj se, nė kohėn kur nė Francė sundonte mbreti Dagobert, njė banor i Gadishullit arabik, nė sajė tė kulturės sė vet shkencore, ka mundur tė ishte para nesh me dhjetėra shekujsh...

    Ėshtė e papranueshme hipoteza se Muhammedi a.s. ėshtė autor i Kur'anit. Si ka mundur njė njeri, tė sjellė fakte tė tilla, tė cilat nė atė kohė nuk ka mundur t'i elaborojė asnjė qenie njerėzore, dhe tė bėhet, nga pikėpamja e vlerės letrare, autori i parė i letėrsisė sė pėrgjithshme arabe?."

  5. #5
    Perjashtuar
    Anėtarėsuar
    15-05-2009
    Postime
    1,130
    Nė serialin Deti i gjallė, kapiteni Zhak Kusto i zbulon opinionit botėn befasuese nėn dete, nė lumenjė dhe oqeane. Duke hulumtuar ujėrat nė vende tė hapura para Gjibraltarit, zbuloi faktin befasues tė cilin shkenca nuk ka arritur ta shpjegojė. Zbuloi dy shtresa ujore, tė cilat nuk pėrzihen. Janė tė ndara sikur tė kenė ndėrmjet veti kufi tė caktuar. Tė dy kanė temperaturėn, njelmėsinė, botėn e faunės dhe florės. Kėta janė ujėrat e Detit Mesdhe dhe tė Oqeanit Atlantik, tė cilėt takohen para Gjibraltarit.

    “Nė vitin 1962 -pohon Zhak Kusto - shkencėtarėt gjermanė kanė zbuluar se nė Bab el-Mandeb, ku preken ndėrmjet veti ujėrat e Adenit dhe tė Detit tė Kuq, ujėrat e Detit tė Kuq dhe tė Oqeanit Indian nuk pėrzihen. Duke e pėrcjellė shembullin e kolegėve, filluam tė hulumtojmė se a pėrzihen ujėrat e Detit Mesdhe dhe tė Oqeanit Atlantik. Sė pari hulumtuam ujin e Detit Mesdhe – nivelin natyror i njelmėsisė, dendėsinė dhe format e jetės, tipike pėr ato ujėra. Nė tė njėjtėn mėnyrė vepruam edhe nė Oqeanin Atlantik. Kėta dy ujėra preken para Gjibraltarit me mijėra vite dhe do tė ishte logjike, qė kėto sasi tė mėdha uji do tė duhej kaherė tė ishin pėrzier – njelmėsia dhe dendėsia e tyre do tė duhej tė ishte identike apo sė paku e ngjashme. Mirėpo, madje edhe nė vendet ku preken reciprokisht secili nga kėta ujėra ruan karakteristikat e veta. Me fjalė tjera, nė vendet ku valėt preken, pengesa ujore pengon pėrzierjen e ujėrave. Pas kėtij fakti tė qartė dhe tė mahnitshėm shkencėtari qe befasuar mjaft. “Shumė kohė kam qėndruar nė ēuditė e kėtij fenomeni tė cilin nuk e shpjegonin ligjet e fizikės dhe kimisė” shkruan Kustoja.
    Mirėpo, shkencėtari edhe mė shumė ėshtė habitur kur dėgjoi se pėr kėtė ėshtė shkruar nė Kur’an qysh para 1400 viteve. Kėtė e mėsoi prej mjekut francez Dr. Maurice Bucaille, i cili e kishte pranuar Islamin para tij. “Kur i fola pėr atė qė kam zbuluar, ai m’u pėrgjigj se Kur’ani qysh para 1400 viteve ka folur pėr kėtė”. Kjo pėr mua ishte sikur goditja e rrufesė nė qiell tė kthjellėt. Dhe vėrtet, kur e lexova pėrkthimin e Kur’anit, ashtu shkruante. Pas kėsaj kam pohuar:"Betohem, se ky Kur’an, pas tė cilit shkenca moderne vonohet 1400 vite, nuk mund tė jetė fjalė e njeriut. Ky vėrtetė ėshtė fjalė e tė Gjithėmundshmit”.
    Pas kėsaj e pranova Islamin dhe ēdo ditė jam befasuar me tė vėrtetėn, drejtėsinė, lehtėsinė, dobishmėrinė e kėsaj feje.
    Falėnderoj pafundėsisht Atė qė i hapi sytė e mi qė ta shoh tė vėrtetėn, shkruan mė tej Kustoja.

Regullat e Postimit

  • Ju nuk mund tė hapni tema tė reja.
  • Ju nuk mund tė postoni nė tema.
  • Ju nuk mund tė bashkėngjitni skedarė.
  • Ju nuk mund tė ndryshoni postimet tuaja.
  •