Dhjete vjet une jetova
me ty baba ne kete jete,
kur vdiqe se di a u trishtova?
a kuptova se do ikesh vertete?
Por kam para syve nje skene
ti i shtrire per vdekje, ne agoni,
rrenqethje tani shpirti ndjen
qe te veshtroja, e shihje ti?
Shkupin e kam fiksim
se pyetje pa pergjegje kam,
perse nuk ndodhi ai afrim
ishim afer me sy su pam?
Naten para se te shkoje
per tu sheruar thoshte nena;
se te gjithe femijet i shikoje
dhe per mua kete ke thene;
Fara eshte me e bukur
nga te gjithe femijet e tjere,
per kete gje isha e lumtur
nga kjo pergjejge kam nxjerre.
Por te them sot, ama
te tjeret i ke me te bukur garant,
ndodh se them me shaka
une jam ndryshe, e vecant.
Nje ndertese ne lagjen tone
qe eshte edhe sot, po aty,
nje ndodhi ma kujton
qe ka te bej, me ne te dy.
Nje serbe si pa zarar
t'ja gjuaj mbeturina me ka thene,
ti si baba krenar
te mos e bej me, me ke thene.
Keto pasazhe te ngulitura
kam ne kujtesen time,
une e mitur, tani me e ritura
por perjete jetime.
Pa baba te ritesh
eshte si nje kembe te mos kesh,
kur bie nuk ngritesh
drejtpeshimin s'di ta gjesh.
Te mire te do cdo kush
por vetem prindi kur gabon,
me kete zemer prush
them se edhe sot me mungon.
Por thoshte nena atehere;
duart jashte burri mi ka lene,
se kishim nje pension me vlere
faleminderit, s'ke kujt me i thene.
Kish nje qmim vdekja jote
ashtu deshi fatkeqsia,
asgje ne femijeri s'na mungonte
vetem ti, dhe dashuria.
Dashuri pa kusht
keshille shpirti te vertete,
por ti shkove ne gusht
kur kisha vetem dhjete vjet.
Krijoni Kontakt