I ftohur dhe lodhur nga urrejtja, Dielli
Nga gjaku I pafajshem dhe shperfillja
U ul ne sheshin e qytetit
Ku rendom mblidhet gjindja
E rrethuan femijet te paret
Pastaj pleqte, burrat dhe grate
Te fortet benin sehir me tutje
Sepse duket nuhasnin diēka
Diēka do ndodhe sigurisht
Larje hesapesh te vjetra
Shtrengohen celularet si shpetim
Dhe dora tjeter tek kuleta
Sqenka ftohur krejt, - foli dikush me frike
Horizonti ngadale po nxihej
Ajri humbi tejdukshmerine
Dhe frika rritej
U braktisen vilat
Dhe apartamentet plot drite
Luksi, makinat, florinjte
Si dikur skane me kuptim
Mbeten memece, te shkreta rruget
Me koren e akullit mbi shpine
Korbat bere njesh me naten ēirren
Mallkim mallkim
Fishkellima gjarperinjsh lart ne ajer
Fluturojne zvarraniket, gjithfaresoj
Vdes Drita nen helmin e tyre
E shkelur ne asfaltin e ftohte
Njerezit struken zgafellave, tuneleve
Kush mbeti jashte, mbet jashte perjetesisht
Nga pesha e mekateve shqyhen ndergjegjet
Si qente per nje cope mish
Ne reren e lagur, buze liqenit te ngrire
Zogjte e tij po shqyen nositi
Dhe ushqen trupin me pjellen e vet
Si dikur kont Ugolini
Te fortet? Ku jane? Ēu bene te fortet?
Mbeten jashte, vdekja I preu??
Ahhh, jashte si gjithnje mbeten te dobetit
Serish zemra e ndershme I genjeu
Ne skene dolen perseri rapsodet
Me lahutat e dikurshme, antike
Me lekundjen e dores qajne e kendojne
Per Driten, vargje epike
Njerezit degjojne dhe sjellin ne mend
Ditet e ngrohta me diell
Jashte gjarperinjte ne ajer fluturojne
Ne ate qe smund te quhet me qiell
Krijoni Kontakt