Njeriu here pas here bie ne depresion, ka momente qe me te vertete ndjen deshiren e vdekjes se embel, por mos harro se nuk e di se ēa te pret andej, prandaj mendohu mire.
Si fillim mendo se ne kete jete ke pergjegjesi ndaj atyre qe te duan, dmth familja dhe se do vuanin po qe se ti do ikje. Kjo duhet te jete mese e mjaftueshme per te bindur veten te mos e besh nje gje te tille.
Nese ndjen akoma deshiren, atehere duro per nje periudhe kohore 6 muaj ose 1 vjeēare.
Nese perseri ke deshire te vrasesh veten atehere nuk te ngelet gje tjeter veē se te marresh nje gote uje, interesohu per ndonje helm efikas qe te ve ne gjume dhe te vret, dhe ne nje dite te bukur me diell(mundesisht muaji gusht), nen hijen e nje peme, mundesisht aty afer perendimit(sepse simbolizon fundin e nje jete), mund ta pish helmin dhe te vdesesh i qete ne ate atmosfere aq te bukur, te pakten do vdesesh me nje kujtim te mrekullueshem.
Megjithate nuk do ta keshilloja as kete sepse nese do te te them nje sekret, nese vdes nuk ka per te ndryshuar asgje, me shume mundesi do riperjetosh te njejten jete akoma me te veshtire dhe depresive, dhe ka mundesi ti krijosh ferrin vetes duke vrare veten ne ēdo jete dhe duke perjetuar gjithmone te njejten jete vazhdimisht ne pafundesi. Une do preferoja te digjesha ne flaket e ferrit se sa te perjetoja nje bllokim te tille ne stadin evolutiv njerezor.
It's your choice, ndiq zemren.
P.S.Sado i panevojshem te ndihesh dhe ti kesh zhgenjyer njerezit qe te duan, thjesht fakti qe te duan te ben shume te vlefshem per ta. Ta kane nevojen te jetosh sepse te duan, shume e thjesht apo jo.
No more drama se behet pathetic pastaj.
Krijoni Kontakt