Ore, gaboj une apo je ca si arrogant ti Gjithmone kam kujtuar se te perulesh ne shenje respekti per seksin e kundert (panvaresisht nga mosha e saj) eshte nje nga mjetet me te sofistikuara te shfaqes se epersise mashkullore, edhe pse ne pamje te pare nuk duket e tille. Cuditerisht, po me ndodh e kunderta: duke me konsideruar rivale ne arritjen e objektivit, njekohesisht me ke dhene te drejten te jem e barabarte, ne mos ca me la per sa i perket egos. Mjaft surprizante kjo, per dike qe e shikon boten nga nje perspective veteqendrore, teresisht mashkullore. I'm so flattered!
Duke ju kthyer edhe nje here biznesit, e shof qe me ke devijuar ne lidhje me elementin e mbinatyrshem. Nuk te kam dhene asnje shanc te kuptosh se per mua, kuptimi i jetes vjen nga e mbinatyrshmja, edhe pse kete te fundit e shoh si nje alternative te mundshme. Edhe pse perseritja e thenieve shpeshhere eshte e padobishme, kur vjen puna tek sofizmat, eshte me se e domosdoshme. Te pyeta: "C'kuptim ka te jetosh?" dhe u perpoqa te te argumentoj se vetem te qenit i gjalle nuk i jep kuptim jetes. Edhe nje here, nje qenie qe mer fryme, dhe qe thenia "une jam" i mjafton per ti dhene kuptim jetes, eshte vecse nje "live puppet" jeta e se ciles jetohet por jo e drejtuar nga vete ajo (nocionin e ke kapur tamam ti, por aplikimi te ka shpetuar).
Me fjale te tjera, jane njerzit qenie qe jetojne nje jete domethenese vetem se nena natyre, e plotfuqishme megjithse e verber, i krijoi rastesisht, apo sepse zoterojne nje potencial qe i ben ata te kuptojne, kontrollojne jeten dhe fatin e tyre? As a matter of brute fact, we are alive; and if this was enough, we wouldn't bother asking the question: "Is life meaningful?" Ne do te jetonim si te gjitha gjerat e tjera te gjalla, si dhe mushkojat.
Pitagora ka me se te drejte, por je ti ai qe ja ke keqaplikuar thenien. Jam me se e sigurt se edhe theistet, ata qe mbrojne tezen e ekzistences se nje qenie te mbinatyrshme, jane munduar te shpjegojne kete te fundit nga njerezorja, madje edhe kur jane perpjekur qe ta shpjegojne nga hyjnorja, kane deshtuar. Se ku e ke pare ti te mbinatyrshmen tek diskutimi im, djalli e merr vesh. (ahhh...ta them me vone se ku je ngaterruar)
Do ma kish enda ti kthehesha edhe nje here vetevrasjes, por eshte ca si e koklavitur. Se c'fare ka thene Camus, ate e kam fare te qarte: "te vdesesh vullnetarisht do te thote te kesh kuptuar, edhe sikur instiktivisht, karakterin qesharak te zakonit (ketu: te jetuarit natyror), mungesen e nje arsyeje te forte per te jetuar, karakterin e semure te ankthit te perditshem, dhe te padobishmerise se vuajtjes." Camus, The Myth of Sisyphus. Ketu, nuk kam dashur as ta mbeshtes aktin ne fjale, as ta denoj ate. Ajo cka desha te theksoj eshte perpjekja e njeriut per te gjetur domethenien e jetes, nje nocion teper fisnik, qe e ben ate shikoje pertej qenies se vet, dhe sa e domosdoshme eshte kjo per te jetuar. Vetevrasja eshte nje shembull i qarte qe tregon deshiren e tij, te semure do te thoja, per te gjetur kuptimin e jetes. Te luftosh per te njohur vetveten deri ne kete pike, me teper sesa egoizem, me teper sesa fisnikeri, eshte shprehja me e qarte e te qenit njeri.
Shume me vend shembulli i femijeve! Ne qofte se te kam kuptuar drejt, te jetosh per femijet e tu eshte mjaft domethenese. Jam dakort. Vetem se, a nuk kujdeset c'do qenie e gjalle per te vegjlit e saj? Provoje tja prekesh klyshin luaneshes--te shqyen ne vend. Madje do te rrezikonte, dhe jepte jeten e vet per ta shpetuar. Pra, a implikon instikti prinderor arsyen? Se besoj. C'kuptim do te kishte te sillje ne bote fatkeqe te tjere, qe do te ishin "live puppets", dhe se ne fund, gjithcka i priste ishin kthetrat e vdekjes? Ok, e zeme se une jetoj per femijet e mi, pasi ata jane shume per mua, nuk dua te vuajne e bla bla. SO WHAT? Nese une jam nje "live puppet" te tille jane dhe ata. Une nuk kam bere gje tjeter vecse kam gjeneruar te njejten pyetje, PSE? Dhe nese njeriu nuk do arrinte te kuptonte kete, qe gjenerimi i jetes nuk perben asnje prove per kuptimin e jetes, do bente mire ti kthehej "baltes" nga erdhi, dmth te merrte vendin e tij midis kafsheve nga te cilat origjinoi.
Ne lidhje me pyetjet qe me bere-
Jane mjaft te koklavitura, dhe sikurse e the edhe vete, mjaft te gjera. Me ke pyetur te te shpjegoj sipas perspektives time kuptimin e kuptimit ( which is nothing but questioning the question) dhe ketu nuk dua te ngaterrohem me filozofine e linguistikes. Megjithese une pak a shume e kam deklaruar pozicionin tim, do te mundohem ti bej nje permbledhje kur te kem nge.
Deri atehere....Au revoir
PS. Per punen e demshperblimit: God forbid, for wild as you are, I would have to keep you on a leash (mos e merr shume personalisht se na djallose)
Ed' my dear....
Do desha te te bej nje pyetje para se te bej gati pergjigjen: Duke e pare jeten ashtu sic eshte, qe le mjaft per te deshiruar, a nuk do te doje ti qe te kishe nje ate atje lart, qe kujdesej per ty, qe kur te vdisje te mos ishe vetem? Per me teper, mire qe ne nuk kemi vdekur qe te pretendojme se nuk ka asgje pertej vdekjes, po ti ku bazohesh per jeten pertej saj?
Ma bere koken lemsh me keto X-et. Kam frike se do rrezohem ne misticizem ndonje dite, pasi sapo matem te grindem me ty, s'do qe s'do qe te postohet. Hmmmm....djall o pune
Krijoni Kontakt