Gdhihuni ne endrra
Gdhihuni gdhihuni!Me gjume sjeni velur?
O endrra-burgosur behju rojtare te qiellit.
Gdhihuni heret,dergoni yjet per tfjetur:
puthni femijet e ne kembe prisni diellin.
Ju burra,mjaft i zbutet kallot ner duar,
me henen flladitet lekuren e pjekur.
Bota u ngrit ne kembe per tmbijetuar,
dhe malin qe bente hije,tash e mbyt zhegu.
Ah sa te urta jane grate e shtepive,
dhe ne kasolle trrojne e mbajne qehlibar:
me duar nuje shoqerojne rritjen e femijeve
ne skamje,si lene kurre pa-mbathur,pa-lare.
O trupa-kerrusur,ju rri me drejte ajo hunde:
u mbeti i bardhe barku e kurrizn e nxite.
Prashitet ara e rritet kopshte me mund,
siē rritet kallirin ju rritet dhe femijt.
O kthehuni ne shtepi e shplodhuni brenda,
i thoni muzgut ta deboj ate diell:
puthni femijet,me ta lozni ne endrra
dhe nje-nga-nje vendosni yjet ne qiell.
Ndryshuar pėr herė tė fundit nga Ke-ler : 30-04-2012 mė 22:11
Ke-ler, Ju pėrgėzoj pėr poezitė e postuar...karakterizohen me njė gjuhė tė pasur e tė pastėr...tematika qė pak poetė i kanė thurė vargje...e forumi shqiptar, u begatua me njė poet cilėsor...
Suksese!
Shiu
Sa e huaj me eshte ē’do gje qe m’rrethon:
m’eshte afer a larg s’ja kuptoj dot gjuhen!
Po per ēudi,sapo shiu ja nis e vershon
ē’do gje flet,se ai i merr me te bute.
Gjethet e pemeve diēka duartrokasin,
mantel’ i tokes nxjerr kenaqsi ledhatimi,
dhe perrenjt’ fryhen,derdhen,buēasin.
Ē’do gje duket sikur me lejon pergjimin.
Ēatite ēative po u therrasin,trak-trak,
ferres seē i buzqesh trendafili i kuq,
nje bubullime meku te ores tik-tak,
nje geshtenjz’e eger u hodh ne pellg,bullduq.
Shiu flet!Kur bie diēka do t’na thote:
pot a vini re ai e mbulon krejt qiellin.
Na fton te shohim bukurit’ ne ket’ bote,
ndaj na fsheh yjet,henen dhe diellin.
Sa bukur flet me shiun...me pelqen poezia juaj, e thjeshte , shprehese dhe e bukur...
Suksese te metejshme!
Shqisat e jetes
Kur syri sheh larg,
ajo qe di nuk ben dobi,
Trupi fillon ndjen.
-Me thoni,a jeni ne jete
kur shihni per nga
vershon era?
O duarzgjatur,
shihni pemet,
degjoni gjethemuziken:
keto jane ereza
qe u japin shijen jetes.
Prostitute e virgjer
Per here te pare pas miliarda netesh,
kur deshirat veē enderrime pillnin,
nata s’qé me e njejte,ndryshoj rrjedhen
pabesisht e oret e saj frike ndillnin.
Dhe diku andej,ne breg te detit
valet nuk guxojne te vene me tutje;
duket se dhe ato u tremben tmerrit,
pamjes,s’asaj qe s’di kujt t’i lutet.
Filloj shtegtimi…shtegtimi nga vetja:
poshterimi dhe shberja e njeriut!
Jo trupin por shpirtin e pret tretja
ne ndonje rruge te ndonje vendi te veriut.
“S’sheh dot krahun si te eshte nxire.
s’ferkon dot syrin per t’pare se te dhemb:
ta dish ē’te pret,ne det per ta pire
do t’hidheshe se ajo dallge s’po te tremb!
Do genjesh prinderit,do rresh vellezerit,
Do thuashuropa eshte parajsa e shqiptareve!
Do nderrosh rruget,makinat e shtreterit
se kurva Europe esht’ kurv’e kurvareve.”
-Shporrju nga vetja o nder nuserie,
deshirat mbi te s’do t’i ngjajne te sajes:
iu shporre dhe ti o nur vajzerie
se e qara po i ngjan vajit t’kukuvajkes.
Por tek shpirti yt,e di,mekat s’do hyj’,
do jesh me e paster se e Shenjta Mari:
dhe pse do kenaqen aq burra me ty,
ti prap me ta s’ke per t’bere dashuri.
Gjendje 2
S'kam menduar kurre me kaq kembengulje
per veten time,si mund ta vras!?
"O shpirtkeq ne ē're do te doje t'humbje
meqenese nuk do te shkosh ne parajse?"
-Ne ē're s'mund ta them,vdekjen s'e njoh,
per vdekjen flasin vetem te gjallet:
ne gjithesi do ket' nje Diell qe te ngroh
ku te ngjitem duke therrmuar shkallet!
U lodha ne Toke,ku njerzit merren neper goje
me fjale te ngurta qe era i gdhend:
njeriu ndihet vetem kur askush s'ka nevoje
per te,dhe bota i duket veē nje vend.
Pra,heret do mundem te prek yjet,
qe,si sy kasnecesh do te me shohin.
Nga toka do te kujtoj vetem pyjet,
dhe eren e ēmendur qe do freskoj.
Natkorb
U err Qielli
Nata kob
Shporru korb
Lindi Dielli
Vajti lindjes
Coj naten
Tha krrokamen
Frike gjindjes
Gjindja n'endrra
Me frikankthe
Djersemakthe
Nga perbrenda
Kendej ardh
Zuri driten
-Sillma diten
Moj pulbardhe
Prap' ne Toke
Ka dit' e nat'
Korb pulebardhe
Jan' ber' shoke
Natyra ne trup
Ne pranvere shume gjethe ēelin,
sikur pemeve ua heqin heshtjen:
si njerzit,qe pasi syte u shkelin
njeri-tjetrit,flasin me buzeqeshje.
Rridhmeni ne deje,ju,o lumenj,
kudo trupit tim,si botes,shkoni:
e flokut tim ngjyre-geshtenje
me frymemarrjen-ere t'm'i ledhatoni.
Trupin vale te nxehte e kam,
si afsh toke nga zheg i veres.
Une pjek e diellit i sjell vape,
ai s'ka duar te fshije djerset.
Ja,filluan te me bien floket,
m'u ēa lekura ,u duken rrudhat:
si shirat gjate plakjes se tokes
qe ēane malet,krijuan guvat.
Pas shirave filloj nje i ftohte,
dhembet kercisnin e binin me rradhe:
meqenese s'me rane te gjith' ato floke,
u kthyen ne flok' bore,krejt te bardhe.
Veē tronditjes nuk me mbeti
tjetergje te tjetersohem:
s'e di a eshte prej termetit,
po kembet s'me mbajne e rrezohem.
Ndryshuar pėr herė tė fundit nga Ke-ler : 10-05-2012 mė 15:20
Gjendje 3
Nuk pyes kurre "Pse?" per jeten...
S'do kish pergjigje pyetja e psese.
Madje s'do pyesja as per vdekjen,
Por me tmerron vetedija qe do vdes!
Sepse kete vetedije une e njoh
... Dhe nga tmerri ngrita tempuj,
Ku kyēa nje Zot qe te me shohe...
Se vdekja me sjell krimba si shembuj.
11/02/2012 3:55 Bolonje
Qe...
Qe urrej qeniet njerzore dhe dua njeriun...
Qe jemi barinj dhe dele...
Qe nje termet na ben te pakuptimte...
Qe piktura,muzika dhe poezia jane femra...
Qe mendimi im per femrat nis nga nena ime...
Qe koha nuk ka paragjykime...
Une dhe Beethoven-i
E pamundur te perfytyrosh
si jetoj une me Beethoven-in:
ju pordhe,pas tasit me groshe,
me Te do harmonizoheni.
Ne ē’do gje qe bej e fershellej:
ne dashuri,ne hale a duke ngrene.
Sikur dita te piqet nga dy Diej,
e une ia marre “sonates me hene”.
Tek e dashura kur shkoj,te Chiara,
nje ore jashte porte me le te pres,
se trokas kater notat e para
te madherishmes sinfoni numer pese.
Eshte e shtune e dal me shoket,
tape kur dal e tape kur kthehem,
dhe kur vjell e me mbajne koken,
muzik e Tij shoqeron vjelljen.
Dritaren hapa se bente vape,
vapa brenda me futi mizen.
S’u ul mbi mua por ne krevat,
qe te degjonte “Per Elizen”.
Shpresen dhe vdekjen ke perpara
kur pianoja tingellon “Shtrengaten”:
a do perrenjte te behen ujevara…?
Mbyll syte e degjo “Te shtaten”.
Naten vetem e bosh shtepine,
me ndjek ne fershellime nje bulkth:
ēudia e Tij e kalon ēudine…
ē’ka degjuar keshtu Ai shurdh?!
Dhe kur mendova veten te vrisja
nga kulmi i deshperimit,
nisa fort te brohorisja
“Te nenten”, “Himn gezimit.
Ndryshuar pėr herė tė fundit nga Ke-ler : 13-05-2012 mė 00:07
Lehtė njė zė, e pėrcjell flladi,
rrėshqet mbi valėt, e pentagramit,
lodron horizontit, endet si njė pendė,
ofron prehje brenda shpirtit.
Hapi ndali vrullin...
...vetėtimthi.
Ndryshuar pėr herė tė fundit nga symphony : 13-05-2012 mė 15:09
Love has no limits
[QUOTE=symphony;3414489][FONT="Book Antiqua"][SIZE="3"] Lehtė njė zė, e pėrcjell flladi,
rrėshqet mbi valėt, e pentagramit,
lodron horizontit, endet si njė pendė,
ofron prehje brenda shpirtit.
Hapi ndali vrullin...
...vetėtimthi.
Ēudi si muzika,kjo Muze,
te hyn thelle ne shpirt
duke kaluar ne lekure,
ne gjak per tu shkrire!
Ēmagji krijon mbi njerzit,
i ben te gjithe njelloj:
lindin,rriten apo vdesin,
te tere heshtin e degjojne!
Rrotull
Linden yjet.
Kujt iu deshen!
Andej s'dihet
Me ke ndeshem.
Lindi Dielli.
Kush ta prekte?
Nisi t'pjelli
Ca planete.
Lindi Qielli.
Kaltersi!
Filloj te vjelli
Bore e shi.
Lindi Toka,
Linden malet,
Gure e gropa...
Oqeanet.
Era,ajri,
Te merrej fryme:
Pemet,bari,
Vese e bryme.
Molla,pjeshka,
Gjethe t'hidhura.
Ca gjallesa
Krejt te shpifura.
Fluturimi
Me kercimet,
Ne uje notimi,
N'dhé zvarritjet.
Erdh njeriu
Kot se koti,
Se nga mbiu
Ai dhe Zoti!
Kembe dy,
Shpelles leu,
Jetoj ne pyll
Dhe e preu.
Per te bota
Qé paskaj:
U shpik rrota,
Brodh' kollaj.
Dhe nga shpellat
Doli jashte.
Korri t'mbjellat...
Shtepi me kashte.
Shpiku flaken,
Te ngroheshe:
Tha dhe fjalen
Mos harroeshe.
U desh thika,
S'duhej luga:
Kryeshpikja
Eshte buka.
Mbijetoi,
Vetem kaq.
Se ē'kerkoi
Qe s'u kenaq!
Polli lufte,
U be fertele:
Njerzit tufe
Porsi dele.
Lindi dhuna,
Dikush kenaqte:
Jepte urdhra,
Prishte paqe.
U lind nje kishe,
Me pas xhami:
Allah e Krisht
Nga nje shtepi.
U shpik baruti...
Fishekzjarre:
Me pas futi
Njerez n'varre.
U shtyp njeriu,
Pa toke fshatari.
Pushteti griu
Mendimtarin.
Linden shkencat...
Drite njerzise.
S'hoqen rreckat
Mbi kurriz.
Se kush talli
Me nje vije:
Me kufi shpalli
Tokn'e tije.
Ket' e beri
Edhe shteti.
Kush e hengri?..
Veē i shkreti.
Shum' te vdekur,
Pak ne jete:
Qč tmerr-shekull
Ky i njezete.
Njerez ishin,
Larg njeriut:
Idhull kishin
Mbinjeriun.
Njeriu s'vdiste
Por ngordhte.
Lindi Atomiken
T'mos u lodhte.
U tmerrua
Kur pa ē'beri.
S'u pendua
Dh'e riberi.
Linden mitet,
Pastaj vdiqen,
Por si hije
Lane te ligen.
C'qč ky shekull
I zi,shkrume.
Lindi t'vdekur
E s'vdesin kurre.
Dhe...me shume...
C'te them me?
Linda une
E s'ndodhi gje.
Ndryshuar pėr herė tė fundit nga Ke-ler : 14-05-2012 mė 11:35
Dy zemra vend
C'ta degjova heshtjen
kur te perqafova!
Seē ta brejta brejtjen...
supit tend u shplodha.
Ndjeva zemren tende
krahut djathte te gjoksit:
brenda ka dy vende,
dy zemra mund te lozin.
Se kush e vrau dashurine...!Jo ata qe tradhetuan.
Dashurine e vrane e grine ata qe s'dashuruan.
Krijoni Kontakt