Cudi e madhe me keto ndjenjat tona"...Jemi nje lemsh i vertete!Ashtu si ne c'do fushe te jetes, edhe ne dashuri,sidomos ne dashuri",idealja eshte thjesht dhe vetem nje enderr! Duam me gjithe zemer dike, por ai nuk di se c'fare te beje me dashurine tone....Na do me gjithe zemer dikush por ne nuk dime se c'fare te bejme me dashurine e tij!E duam, por nuk na do....Na do, por nuk e duam!
Ne pamundesi per tu lidhur me ate qe duam dhe teper krenare per tu lidhur me
ate qe na do,perfundojme me nje te trete qe as e duam dhe as na do!
Perse ndodh nje gje e tille?!Mos valle eshte ironi e fatit?!...Ironi e fatit, apo ironi e mendesise sone?Nuk e di,por ne na pelqen ta quajme "ironi fati"!A ka nje zgjidhje per kete fenomen?!Ne kerkojme gjithmone idealen per veten tone duke harruar qe edhe ne vete, nuk jemi te tille...!Ne kete menyre, i shperdorojme ndjenjat tona duke kerkuar te arrijme te paarritshmen,por a egziston nje njeri qe di te administroje ndjenjat e tij ne menyre praktike",pra te marre nga jeta ate qe ajo i ofron, pra qe mund te marre,dhe te jete plotesisht i kenaqur nga kjo?! Kete dua ta diskutoj me ju.
Mirepres mendimin e gjitheseicilit prej jush,te nderuar forumiste...
Krijoni Kontakt