U nisen zogjte ne shtegtim
Tej malesh, detesh pa mbarim,
N'Afrike, ne te largetin dhe,
Cerdhe te re do ngren' atje
E s'do te kthehen perseri,
Do ngrysin t'errten pleqeri,
E t'u mesojn' ferishteve
Rruga nga mban per memedhe.

Po kthehen zogjte si cdo vit,
Mbi dete ecin dite e net
E pyesin udheve: "Nga mban
Rruga e kalter per vatan?..."
Ikni me larg, me larg; diku,
Atje ku qielli eshte me blu,
Ku era frym mė me hare
Andej con udha per atdhe.

Ismail Kadare