sokolo,
se ke vene re sa shume te ngaterrojne fjalet.
leqe behen lemsh me veten e vet iher, sa here keqkuptohen, e injorohen (per dike: s'do ta gacmoj me kete), e perdhunohen. ka edhe here te tjera qe s'takohen fare. sa ikin fjalet e para, vijne ato te dytat. ato te dytat ua ndjejne eren atyre te parave, po ohu ne keto raste edhe fjalet s'kane fjale te pershkruajne keqardhjen (momentale fatkeqesisht).
e vertete po te mos kishim fjale, s'do kishim poezi. edhe sokoli do e linte poezine, edhe do i futej piktures.
miqesisht
ps: katana po te ra rruga ketej: ke te drejte tere ato fjale qe perktheva po me sjellin ca verdalle![]()
Krijoni Kontakt