Shqipëria s’ka pse ta ndajë Shelfin e vet Kontinental me fqinjët


Pjesa e territorit te nje shteti, te zgjatur nen uje, duke filluar nga Vija Bregdetare ose Vija Baze e tij dhe vijuar drejt detit dhe thellesia e ujerave te ti eshte, perafersisht 100 deri 200 metra dhe quhet “Shelf Kontinental”. Ne nje kuptim me te thjeshte, shelfi kontinental I Shqiperise eshte brezi i territorit te Shtetit Shqiptar i zgjatur nen ujerat e deteve Adriatik dhe Jon. Pra, shelfi kontinental eshte trualli nen uje, qe i shtohet siperfaqes prej 28748 km2 te Shqiperise. Percaktimi i Shelfit Kontinental dhe kriteret mbi te cilat nje shtet me bregdet mund te vendose kufijte e jashtem te tij, percaktohen ne Nenin 76 te Konventes se Komisionit mbi Kufijte e Shelfit Kontinental, te Kombeve te Bashkuara, si dhe ne “Deklarata e Mirekuptimit” te 29 Gushtit 1980 (Annex II to the Final Act of the Conference).




profesor doktor Lirim Hoxha



Sipas ketij neni, Shelfi Kontinental perfshin pjesen e territorit te nje shteti te zgjatur nen uje, duke filluar nga Vija Bregdetare ose Vija Baze e tij dhe vijuar drejt detit per 200 milje nautike (370.4 km). Kjo gjeresi perfshin Detin Territorial 12 milje nautike (22.224 km), Zonen e Kontrolluar 12 milje nautike (22.224 km) dhe Zonen Ekonomike Ekskluzive 200 milje nautike (370.4 km). Sipas të Drejtës Ndërkombëtare, te pasqyruar në Konventën për të Drejtën e Detit, në disa raste, nëse plotëson disa kritere, një vend bregdetar mund të ketë një Shelf Kontinental përtej 200 miljeve detare (370.4 km). Në mënyrë specifike, pjesa e Shelfit Kontinental përtej 200 miljeve detare është quajtur “Shelfi Kontinental i Zgjeruar” (SKZ). (Extended Continental Shelf – ECS) (http:/www.state.gov/e/oes/continentalshelf).Mbeshetur ne kete te drejte, Izraeli dhe Qiproja greke e kane perfituar Shelfin Kontinental te Zgjeruar duke zbuluar nafte dhe gaz edhe ne ujra te thella, pertej Zones Ekonomike Ekskluzive. Ne kete pikepamje, mbeshtetur ne Konventen mbi Detin, te Kombeve te Bashkuara, shtetet qe kane det, duhet ta njohin mire dhe t’u deklarojne te tjereve shtrirjen e sakte te Shelfit Kontinental dhe kufijte e jashtem te tij.

Shelfi Kontinental eshte nje zone shume e rendesishme detare qe permban resurse te ndryshme si gjene e gjalle qe jeton ne det ashtu dhe pasuri minerale (nafte & gas e minerale te ngurta,) nen dyshemene e detit. Ceshtja e vendosjes se shtrirjes se Shelfit Kontinental midis shteteve qe lagen nga dete ka perbere dhe perben, aktualisht problemin me te madh dhe sfiden me te madhe per t’u zgjidhur. Arsyeja eshte se ne shelfet (zonat me thellesi 100-200m) jane zbuluar rezerva te medha nafte dhe gazi si ne Detin Mesdhe (Izrael-Liban-Qipro-Greqi-Turqi), Kine-Kore-Japoni-Taivan-Vietnam dhe kohet e fundit, edhe ne Detin e Zi. Problemi i te drejtes per zbulimin dhe shfrytezimin e ketyre rezervave te naftes dhe gazit, si artikujt me strategjike, ka cuar ne konflikte deri ne demonstrim force. Keshtu p.sh. jane acaruar shume marredheniet midis Izraelit dhe Libanit, Qipros Greke dhe Greqise me Turqine, Kines me Japonine dhe Koren e Veriut. Ne Detin e Zi, vetem per 17 km2, jane acaruar shume marredheniet midis Rumanise dhe Bullgarise. Mbeshtetur ne nje botim te specializuar (International Boundaries Research Unit MARITIME BRIEFING Volume 1 Number 8 ,The Maritime Boundaries of the Adriatic Sea, UK, 1996) Shqiperia, me Dekret N0- 4650 te 9 marsit 1970, ka paraqitur pretendimet e saj per Shelfin Kontinental, mbeshtetur ne parimin e OKB, si:

“… Fundi i Detit dhe nendyshemeja e tij (Detit) te zonave nenujore afer Bregut, por jashte zones se Detit Territorial, ne nje thellesi deri 200m ose, matane ketij kufiri, ku thellesia e ujerave lejon të behen zbulime të burimeve natyrore të zonave në fjalë. Shqiperia dhe Italia kane perfunduar nje marreveshje per percaktimin e zonave respektive te Shelfit Kontinental ne Adriatikun e Jugut dhe Kanalin e Otrantos, ne 18 Dhjetor 1992 ne Tirane. Preambula e ketij traktati thekson se “ ndarja e kufirit midis dy zonave te Shelfit Kontinental do te percaktohet mbi bazen e parimit te distances se barabarte (ekuidistances) qe shprehet ne Vijen e Mesme”.

Edhe sipas kesaj metode, eshte ngritur pikpyetja se, megjithese Ishulli i Sazanit, eshte afer me bregun dhe pikebaze per sistemin e vijes se drejte shqiptare ( ai-Sazani) nuk ka sherbyer si pikebaze e Bregut shqiptar per kete ndarje/delemitizim. Ne fakt, edhe sipas kesaj marreveshjeje, pikebaze eshte marre Bregu i Vlores dhe jo Ishulli i Sazanit, duke e shtyre keshtu kufirin ndares te Shelfit Kontinental midis Shqiperise dhe Italise me ne brendesi te territorit shqiptar (te barabarte me gjysmen e largesise midis Bregut te Vlores dhe Ishullit te Sazanit). Nga kjo marreveshje eshte e qarte se, ndarja e Shelfit Kontinental nuk eshte mbeshtetur ne Nenin 76 te Konventes se Komisionit mbi Kufijte e Shelfit Kontinental, te Kombeve te Bashkuara, si dhe ne “Deklarata e Mirekuptimit” te 29 Gushtit 1980 . Ajo qe duhet theksuar ketu eshte se ne kete marreveshje nuk jane paraqitur hartat e Shelfit Kontinental te Shqiperise dhe Italise. Edhe Greqia me Italine kane perfunduar nje marreveshje mbi Shelfin Kontinental per Detin Jon me 24 Maj 1977. Lidhja e mareveshjeve Shqiperi-Itali dhe Greqi-Itali ne nje “trepikesh” te perbashket, eshte thene se do te varej nga bisedimet midis Shqiperise dhe Greqise lidhur me kufijte e tyre te Shelfit Kontinental. Mbas ketij konkluzioni, nje marreveshje e drejtperdrejte trasparente mund te parashikohej midis tri paleve.


Marreveshja me Greqine

Eshte bere publike qe ne “Marreveshja mbi Detin” te vitit 2009, por qe ne te vertete eshte marreveshje mbi Shelfin Kontinental (dhe pasurite, hidrokarbure dhe botes bimore-shtazore te fundit te detit), Greqia pretendon nje siperfaqe prej 350. 4 km2 nga siperfaqja e ujerave shqiptare ne Detin Jon, qe do te thote, ne brendesi te Shelfit Kontinental Shqiptar natyral. Keshtu, ndersa flitet per ndarjen e siperfaqes se detit, ne fakt eshte ndare Shelfi Kontinental Shqiptar. Asnjera pale ne keto bisedime nuk ka paraqitur hartat e shtrirjes se Shelfit Kontinental te vendeve respektive, qe do te perbenin kushtin themelor per vendosjen e kufirit te Shelfit Kontinental. Nga te gjithe publikimet,Greqia nuk ka deklaruar boterisht harten e shtrirjes se Shelfit Kontinental grek, dhe objekt ndarjeje ne “Marreveshja mbi Detin” ka qene Shelfi Kontinental Shqiptar natyral. Per me teper, Greqia akoma nuk ka deklaruar Zonen Ekonomike Ekskluzive te saj, sic kane bere shumica e vendeve te botes, qe do te duheshin te miratoheshin nga OKB (Greece a new European oil @ gas zone 3, November, 2013 Petro Petroleum Magazine). Nderkaq Greqia ka kryer punime gjeologjike-gjeofizike (sizmike-gravimetrike) ne Detin Jon. Ne harten e botuar me siperfaqen e punimeve sizmike te kryera nga Kompania Norvegjeze Petroleum Geo-services (Nordic Explorer, 2012/2013), me 14 nentor 2012 ne Detin Jon, duket se kjo zone ka mbuluar dhe siperfaqen e diskutuar prej 350. 4 km2 (e barabarte me siperfaqen Patos-Marinze-Kucove ku ndodhen vendburimet me te rendesishme te naftes te Shqiperise) dhe qe priten te gjenden ne verilindje te Ishullit te Korfuzit.

A ka patur marreveshje midis shtetit shqiptar dhe atij grek per te lejuar kryerjen e ketyre punimeve dhe a eshte autorizuar kompania norvegjeze te punoje brenda Zones Ekskluzive Ekonomike apo mbi Shelfin Kontinental Shqiptar?! Sipas revistes EXPLORATION EUROPE (A Fresh Look at the Oil and Gas Potential of Greece Vol. 10, No. 6 – 2014 – 2014) si dhe artikuj te United Press International, agjencia Reuters etj. te dhenat gjeologo-gjeofizike parashikojne zbulimin e vendburimeve te naftes si Patos-Marinza (me i madhi ne toke ne Kontinentin Europian) apo ai i Delvines me gas kondesat. A ka shkelur te drejtat nderkombetare anija norvegjeze Petroleum Geo-services (Strandveien 50E N-1366, Lysaker NORWAY www.pgs.com) duke kryer kerkime dyvjecare edhe mbi zonen prej 350. 4 km2 te pretenduar nga Greqia, por qe eshte pjese integrale e Shelfit Kontinenta shqiptar?! Padituria e pales shqiptare u ka sherbyer qellimeve te paleve te tjera. Ndaj ,eshte detyre e autoriteteve shqiptare te kerkojne nga kjo kompani Ditarin e kryerjes se punimeve gjeofizike (sizmike dhe gravimetrike) ne detin Jon shqiptar dhe hapesiren 350. 4 km2 te pretenduar nga Greqia, per vitet 2012-2013 dhe nese jane shkelur hapesirat detare shqiptare, te dhenat e ketyre punimeve duhet t’i dorezohen shtetit shqiptar.

Si perfundim, mund te thuhet se, si ne marreveshjen me Italine te 18 Dhjetorit 1992, ashtu dhe ne marreveshjen me Greqine, te vitit 2009, jo vetem nga pala shqiptare, por dhe nga ajo italiane dhe greke, shtete keto me institute te specializuara per studimet detare, nuk jane paraqitur hartat e shtrirjes se shelfeve respektive te tyre dhe eshte marre vendim per Shelfin Kontinental Shqiptar duke folur ne fakt per probleme te siperfaqes se detit. Eshte e qarte se keto marreveshje jane ne kundershtim me Nenin 76 te Konventes se Komisionit mbi Kufijte e Shelfit Kontinental, te Kombeve te Bashkuara, si dhe ne “Deklarata e Mirekuptimit” te 29 Gushtit 1980 (Annex II to the Final Act of the Conference). Ne te vertete, kufijte e Shelfit Kontinental Shqiptar, jo vetem ne baze te te drejtave te OKB-se, por dhe ne menyre te natyrshme, sa i perket Detit Adriatik, percaktohen nga Vija e Mesme e Kanalit te Otrantos, dhe ne Detin Jon, nga ujerat me thellesi mbi 200 m, ne perendim te bregut jonian shqiptar. Ne Detin Jon, shteti shqiptar, ne perputhje me sa me siper, mund te kerkoje prane OKB, te drejtat ekskluzive te Shelfit Kontinental te Zgjeruar, matane thellesive mbi 200m.





Prof.Dr. Lirim Hoxha

Keshilltar Gjeologjik