Mendoj keshtu:
Ne rastet, kur nje i fejuar nuk do te martoje tjetrin (paravesisht gjinite), ne dy palet e konfliktit kemi vlera te mira apo legjitime, te ciliat ia vlen te mbrohen. Ne anen e refuzuesit vlera e mire eshte se secili duhet te martoje vetem ate qe e do. Ne palen tjeter kemi vleren se secili njeri ka te drejten te fejohet vetem aq here ne jete sa ai do si dhe vleren se premtimi duhet mbajtur.
Pra behet fjale per nje rast me vlera qe konkurojne njera me tjetren. Kjo tregon se nuk ka zgjidhje te ketij konkurimi vlerash, pa favorizuar njeren nga to. Dhe kjo tregon se duhet bere nje vleresim, nje peshim i vlerave. Kjo gje nuk mund te behet ne menyre abstrakte, gjenerale per cdo rast paraprakisht, por vetem rastin konkret. Ka raste, ne te cilat vlera e pare e mbipeshon te dyten. Por edhe raste, ne te cilet vlen e kunderta, jane te imagjinueshem.
Andaj duhet patur per baze te gjitha informacionet e rastit konkret per te qene ne gjendje per te bere "peshimin". Neve keto informacione nuk i kemi, por i kemi vetem ato, te cilat na i ofron artikulli "njerrokesh", pra fare i varfer ne informacione. Keshtu qe nuk mund te marrim asnje peshim dhe si pasoje nuk mund t'i lejojme vetit asnje gjykim moral.
Kjo ishte persa i perket gjykimit socio-etik.
Ndersa persa i perket gjykimit drejtesor (juridik) ky rast eshte rast i paster i vrasjes me paramendim dhe duhet te denohet si i tille. Rast ne te cilin dorasi ka treguar se nuk pranon peshim tjeter te vlerave konkuruese legjitime (!!!), perpos ate te cilin ai e do. Rast ne te cilin individi e ve veten mbi cdo gje tjeter dhe me cdo cmim. Rast i krimit te rende. Rast qe duhet vene ne shenjester te gjithe aparatit shetetror dhe shoqeror deri ne zhdukjen rrenjesore te tij.
Krijoni Kontakt