Me ka ardhur dielli mu ne dere,
futur nga dritarja pa teklif--
mik i papritur, Prometeu
i shkriftuar ne dicka qe s'preket,
qe kur une e therras me emer
fshihet se ia ka qefji
te luaje kukamecefti.
Vjen e me derdhet ne preher
si foshnje e perkedhelur
qe do perkedhelje
e une skam se si ta mbledh,
dhe sme behet te ndrroj vend--
ngrohtesine kush se do?
Vjen e i futet qelqurinave ne dhome
e me shkel syrin
nga cdo vezullim qe me rrethon;
a thua e ka me mua
apo eshte thjeshte natyre e tij?
Vec, kur une sorrollatem neper shtepi
e pastaj vij e ulem mbi krevat
eshte dielli ai qe me shfaq hijen--
kokeulur duke shkruar keto vargje--
e kur une ve re doren time
tek vrapon mbi flete
ai papritur fillon e venitet krejt
deri sa hija ime shkrihet njesh
me vrejtesine e ktij blloku.
Cbrenge valle te kete ai
qe zhduket kshtu papritur tani?
Thua valle ai kupton se cpo bej une?
Thua valle kuptove ti?
Krijoni Kontakt