Ēiftelia
Eshte vegel muzikore popullore me dy tela, qe i bie me pende. Njihet edhe me emrat: dyzen, karadyzen, ne disa raste e quajne edhe me emrin e tamrres ose tamburase. Ka tri pjese: kupa, kapaku dhe bishti, madhesite dhe trajtat ndryshojne sipas krahinave. Tipi kryesor i ciftelise eshte me dy tela, ka edhe nentipa me tre dhe kater tela (1+2, 2+1, 2+2). Bishti eshte i ndare ne 11 deri 13 perde. Zakonisht akordohet ne kuart, perdoret gjithashtu edhe ne sekonde, lart dhe poshte, kuinte, unison dhe septim. Penda zakonisht nxirret nga lekura e trungut te qeshise. Loja perqendrohet ne telin e pare, teli i dyte perdoret si mbeshtjetje ritmike harmonike ne trajten e isos. Ka edhe raste qe teli i dyte i ciftelise perdoret per kalimet e veshtira melodike, kryesisht nga instrumentist virtuoze. Ne repertorin e ciftelise perfshihen kenget lirike, shoqerohen dhe vallet. Me te luhen gjithashtu pjese instrumentale solistike, te krijuara posacerisht per kete vegel, si dhe pjese te krijuara per vegla te tjera (fyelli, bishnica, zumarja). Ciftelia kombinohet bukur me vegla popullore te gjinive te ndryshme si gjethi, zumaraja, bishnica, bilbili, sharkia etj., duke qene se bashku me to pjestare e formacioneve instrumentale. Ciftelia eshte perdorur tradicionalisht kryesisht ne Kosove, krahinat e Veriut, Veri-Lindjes, por zbret deri ne krahinat e Shqiperise se Mesme dhe pjeserisht ne disa krahina te Jug-Lindjes se Shqiperise.
Krijoni Kontakt