Demokracia Kozmopolite (ose Demokracia Kozmopolitike) eshte nje nder termat qe po perdoren me shpesh ne politologjine e socme, per te shpjeguar modele teorike demokracie ne lidhjet Boterore.
Me fundin e Luftes se Ftohte e predominimin ne pergjithesi te shteteve liberale te Perendimit u perhap ndjenja qe marredheniet nderkombetare mund te frymezohen nepermjet idealeve dhe rregullave demokratike.
Duke nisur nga vitet 90, ne dallgen e ketij fenomeni demokratizimi, shume teoriciente, sidomos David Held ne Britanine e madhe dhe Daniele Archibugi ne Itali, kane shqyrtuar idene e demokracise kozmopolite duke pasur si obiektiv dhenien e shtytjeve per shperhapjen e principeve demokratike ndermjet Shteteve e jashte kufijve te tyre deri sa te arrinin ne strukturimin e nje sistemi demokratik komplet. Edhe se nuk diskutohet, se sukseset me te medha per sa i perket demokratizimit jane arritur brenda shteteve se sa ne nivel global, sidoqofte puna e teorizimit e principeve praktike dhe teorike qe mbajne kete projekt ambicioz vazhdon me shume insistim.
Ne Evrope, origjina e termit "Kozmopolitik" mund te gjendet me greket antike, e sidomos me idealin stoik te qenieve njerezore te konceptuara si krijesa rracionale qe kane te drejta universale si qytetare te "kozmopolisit" (Heatler, 1990). Ky term u fut per here te pare ne perdorimin e perbashket ne Evropen preinduastriale neper eliten intelektuale, duke iu referuar universalizmit politik ose kultural qe vendoste ne diskutim vecanerite e shteteve dhe kombeve, nga nje ane, dhe deshirat e universalizmit Fetar, nga ana tjeter. Oxford English Dictionary quan kozmopolite "ate qe i perket cdo pjese te Botes" dhe "karakteristikat e se ciles arrijne dhe adoptohen nga shume Shtete: te lire nga imitime dhe pengesa kombetare" (1971, vol. 1, f. 1032).
Te dy termat "Demokraci" e "kozmopolitike" jane perdorur prej mijevjecaresh tashme e mund t'i shikojme ne djepin e kultures greke Perendimore, por shoqerimi/ciftezimi i tyre eshte relativisht i heret. Keto dy fjalet, ne te vertete permbajne 4 brenda tyre (demos e kratos, kozmos e polis), dhe nuk jane ciftezuar perpara shekullit te XX, per faktin mbase se i referohen dimensioneve shume te ndryshme: Demokracia i referohet komuniteteve politike me territor te caktuar, relativisht me popullsi homogjene dhe ne te cilat merren vendime konkrete. Koncepti i Kozmopolis, i referohet nje dimensioni jo-territorial (per mos thene qe perfshin te gjithe universin, sic e thote edhe kuptimi nga etimologjia e fjales) (Archibugi, 2005 p 261). Ne kete pike, pasi shpjeguam domethenien e prejardhjes se termit, nuk mund te mos i japim nje shikim te shpejte reflektimit kantian per sa i perket demokracise kozmopolitike.
Sipas Kantit, nqs liria kercenohet nga sjellja e Kombeve ose shteteve te tjera, nuk mund te mbijetoje. Ne te kundert, "e drejta" mund te mbijetoje nqs fuqija e ligjit mbahet ne te gjitha shtetet sikurse edhe ne marredheniet nderkombetare (Kant, 1970, ff. 107-108).
Autonomia mund te qendroje ne nje komunitet politik, vetem dhe nqs vetem, ajo nuk kercenohet nga aktiviteti (ose mos-aktiviteti) i komuniteteve te tjera politike, duke perfshire edhe rrjetet e bashkepunimit qe kalojne edhe kufijte e komunitetit.
Edhe se kercenimet e lirise arrijne, sipas Kantit, nga forma te ndryshme dhune, ato lindin sidomos nga Lufta e nga pergatitjet per beteje. Mosrespektimi i nje te drejte ne nje pjese te Botes, perceptohet ne te gjitha pjeset e tjera te saj. Ne konceptimin e Kantit, per te forcuar e vene ne dukje "Ligjin" duhet vendosur "Paqa e qendrueshme", duke hequr Luften si mjet politik. Shpirti i tregtise dhe i republikes i jep nje stimul kesaj mundesie; Sic e dime, Tregtia formon rrjete interesash reciproke qe jane te veshtira te preken nga Lufta dhe arti i saj; ndersa republika realizon nje politike qe ka nevoje per konsens, e qe i ben shtetasit shume me dyshim kur flitet per Lufte (te keqijat e se ciles bien direkt tek ata) e i shtyn qe te respektojne edhe ata individe, republikat e se cileve bazohen ne konsens e respektojne Ligjin (f. 100 e 114).
Ndahen fuqia kombetare dhe nderkombetare. Qe e drejta publike te afermohet ne nje komunitet politik, eshte e nevojshme qe e drejta demokratike te afermohet ne sferen nderkombetare. E drejta publike demokratike pretendon mbeshtetjen e nje strukture analoge nderkombetare, dhe te asaj qe quhet nga Held thjeshte "E drejte Demokratike Kozmopolitike". Me kete shprehje ai nenkupton, afermimin e te drejtave demokratike brenda kufijve dhe duke i kapercyer ato.
Kant e limitonte formen dhe madhesine e te drejtes kozmopolitike tek kushtet e mikpritjes universale... shprehi me te cilen ai tregonte te drejten qe nje i huaj "ka per te mos qene i trajtuar si nje armik" per shkak te arritjes ne Token e nje tjetri. Kjo lloj e drejte i shtohej mundesive qe i lejojne individeve te shkembejne ide dhe te mira materiale me banoret e nje vendi tjeter, por nuk nenkuptonte te drejten e pritjes, e as te drejten e qendrimit ne menyre te perhershme, duke mos folur per te drejten e shtetesise. I huaji mund te debohet jashte vendit "nqs kjo gje nuk perben rrezik per jeten e tij, por deri sa qendron ne menyre paqesore ne vendin qe i caktohet" nuk duhet trajtuar keq (f. 105-106).
E drejta kozmopolitike e kuptuar ne kete menyre kalon pretendimet e vecanta te shteteve e kombeve e shkon tek te gjithe pjesetaret e "Komunitetit Universal". Ai nenkupton nje te drejte dhe detyre qe duhen pranuar nqs duam qe individet te mesojne te jetojne njeri afer tjetrit dhe te bashkejetojne ne menyre paqesore.
Nese e drejta kozmopolitike nuk konceptohet si e drejte kozmopolitike demokratike, nuk eshte e mundur te perpunohen ne menyre te kenaqshme kushtet per mbrojtjen e lirise dhe autonomise se te gjitheve. Ne kryerjen e projekteve individuale apo kolektive, dhe ne idene e impenjimit ne favor te "fqinjesise se mire" universale, eshte e nevojshme te kemi parasysh anatomine e fuqise dhe nautonomine per te respektuar kufinjte e ligjshem te autonomise qe i perket tjetrit. Ne nje Bote te karakterizuar nga mijera nderlidhje, termi "te tjeret" jo vetem pjesetaret e komuniteteve me te aferta, por te gjithe ato fatet e se cileve gershetohen ne rrjete lidhjesh ekonomike, politike dhe ambjentale.
Kant shikonte sidomos Konfederalizmin si pikesynim ne punet nderkombetare, pasi mendonte qe nje shtet i vetem qe te ingloboje gjithe te tjeret - nje shtet kombesh apo nje shtet nderkombetar - eshte nje objektiv jo i praktikueshem dhe shume i rrezikshem.
I pa praktikueshem sepse ehste e pamundur qe shtetet te pranojne te japin plotesisht sovranitetin e tyre, dhe territori i Botes eshte shume i gjere per te qene i qeverisur denjesisht nga nje autoritet i vetem suprem. I rrezikshem per shkak te formimit te tiranise, duke krijuar nje shtet te vetem te centralizuar. Prandaj gjeja me e mire do te ishte nje Konfederate e te gjitha Shteteve kunder Luftes, e bazuar ne nje traktat (f. 102-105).
Sidoqofte, idea e nje Rregulli demokratik kozmopolitik, nuk mund te harmonizohet pa veshtiresi me idene e konfederalizmit, dmth nje bashkim i gjithi vullnetar, i bazuar ne nje traktat qe here pas here rinovohet permes akordeve te vogla. Ne fakt, realizimi i demokracise kozmopolitike kerkon konsensin aktiv te popujve dhe kombeve: hyrja fillestare mund te jete vetem vullnetare. Nqs kjo do krijohej pa deshire do te binte ne kundrshtim me vete idene e demokracise. Sidoqofte kur populli nuk eshte i perfshire ne menyre te drejte per drejte ne procesin vendim-marres, konsensi duhet te vije me ane te vendimeve (te marra me mazhorance) nga perfaqesuesit e popullit, edhe se keto - duhet te kene marr besimin e te qeverisurve perpara - e pastaj te respektojne te drejtat kozmopolitike demokratike dhe ligjet e saj.
Krijoni Kontakt